Tore Laugerud

Areopagosprest

Meditasjon har blitt en bred bevegelse i samfunnet. Det handler om mer enn en motebølge. Bak ligger det en gjenoppdagelse av kroppen som et instrument som påvirker hele mennesket. Men nylig kom det en internasjonal studie som dokumenterer at meditasjon kan ha negative bivirkninger.

Ulik motivasjon for meditasjon

Meditasjon er en opprinnelig religiøs praksis som i det sekulære samfunnet har blitt avkledd en religiøs motivasjon og tatt i bruk som terapi og velværepraksis. I Norge er denne formen for meditasjon den mest utbredte. Samtidig tiltrekkes et økende antall mennesker av meditasjon i kristen tradisjon. I sin essens er motivene for disse meditasjonspraksisene ulike. Men i praksis er grensene kanskje ikke så skarpe?

Selv er jeg ansatt i Areopagos. Organisasjonen arbeider for å alminneliggjøre meditasjon som kristen trospraksis og gjøre den tilgjengelig for folk flest. Hvordan reflekterer vi rundt studien om meditasjonens bivirkninger?

Alvorlige bivirkninger

Studien er tilgjengelig i Acta Psychiatrica Scandinavica, og har blitt slått opp av NRK. Den analyserer 83 tidligere studier av meditasjon og mindfulness brukt som behandling, terapi, trening eller velvære.

Ifølge studien har over åtte prosent av de som har prøvd denne typen meditasjon opplevd negative bivirkninger. De vanligste er angst, depresjon, stress og vrangforestillinger. Det er også rapportert enkelte tilfeller av psykose eller selvmordstanker. De uønskede effektene er flere hos de som har meditert regelmessig over lang tid.

LES OGSÅ: Kritikere: Tvilsom forskning ligger bak utbredelsen av mindfulness

«Ikke en kur for alt»

Mindfulness og velværepraksiser tilbys av en sammensatt flora av aktører. Tilbudene spenner fra behandling, personlig trening og veiledning til meditasjonsapper og andre digitale tilbud. Institusjonell forankring, erfaring og kompetanse er ulikt ivaretatt, og personlige økonomiske interesser kan være involvert. Fordi de tilbyr behandling eller selvutvikling, ligger det i sakens natur at tilbudene oppsøkes av mange som i utgangspunktet opplever psykiske lidelser eller mentale problemer. Dette bakteppet er viktig for funnene i undersøkelsen.

Det finnes en rekke andre undersøkelser som dokumenterer mindfulness som en effektiv behandlingsform mot lidelser som stress, depresjon og angst. Studien setter ikke spørsmålstegn ved dette. Den ønsker å øke bevisstheten om uønskede effekter, utvide samtalen om at meditasjon ikke er for alle og identifisere punkter der det trengs mer forskning og kunnskap.

Flere seriøse aktører på feltet har ønsket studien velkommen. De ønsker en åpen samtale om bivirkningene og understreker at: «Meditasjon er ikke en kur for alt. Det er ikke den rette metoden for alle, og ikke på alle tidspunkt i livet» (Per Einar Binder).

Kristen trospraksis

Meditasjon i kristen tradisjon er ikke studiens gjenstand. Men er bivirkninger et aktuelt tema i denne sammenhengen også?

Flere kristne praksiser ligner mindfulness i utførelsen. De mest utbredte i Norge er kristen dypmeditasjon, christian meditation og sentrerende bønn. Men retningen og konteksten er en annen. De er rettet mot den treenige Gud og inngår i et bredt spekter av andre trospraksiser: skriftlesning, bønn, gudstjenestefeiring og diakoni.

Det undervises rundt praksisen. Første bud er at meditasjonen ikke fungerer når den gjøres til et instrument for å oppnå noe: helse, åndelige erfaringer, innsikt eller annet. Dens vesen består i å legge fra seg alle ønsker om å få eller beholde noe, og stille seg åpen innfor Guds nærvær og vente: «I Guds stillhet får jeg være, rolig ordløs, uten krav» (norsk salmebok 458).

LES OGSÅ: Molekylærbiolog på meditasjonsretreat: ‘Målet er ikke å ta ­avstand fra sinne, men å akseptere det’

Meditasjonen løser opp mønstrene

Erfaringen er at denne formen har en frigjørende og forvandlende effekt når den praktiseres regelmessig over tid. Det skjer en renselse. Negative handlingsmønstre skilles ut, og sår heles.

Fra tidlig barndom utvikler vi strategier for å møte livets skuffelser. Etter hvert fester disse seg som personlige reaksjonsmønstre som begrenser friheten til å handle fruktbart. De styrer oss, også i situasjoner vi ikke har bruk for dem. Under meditasjonen mykner disse mønstrene og begynner å løses opp.

Utrenskningen innebærer at det kan komme opp fra det ubevisste ubehagelig materiale i form av tanker, bilder følelser eller fysiske reaksjoner, for eksempel gråt, uten at vi aner hvorfor. Som regel går det raskt over. I enkelte tilfeller kan det imidlertid komme opp sterke og ubearbeidede traumer, som gjør det nødvendig å oppsøke kvalifisert hjelp. Det kan også være tilrådelig å ta en pause i meditasjonen når en er i særlig sårbare situasjoner. Vi underviser alltid om dette.

Handler om å følge Kristus

En skal også være oppmerksom på at meditasjonen kan føre til skjerpet syndserkjennelse. Erfaringen er at det blir lettere å møte disse reaksjonene når man vet om dem og forstår hvorfor de oppstår. Meditasjon i kristen tradisjon handler ikke om å søke velvære. Det handler om å følge Kristus. Veien til forvandling går ikke utenom det ubehagelige, men tvers gjennom det.

LES MER:

Dei første tjue åra av livet var Joanna Rzadkowska kristen. Så sa det stopp på pilegrimstur

Rania Al-Nahi: «Psykologer manlger kunnskap om islam»

Mindfulness er på moten, blant både skoleelever, Nav-ansatte og næringslivsledere. Er det stressmestring eller ideologi?