Er en kristen transetikk mulig ?

Mange av oss kristne tenker i tråd med skapelsesberetningen at Gud har skapt oss til menn og kvinner. Innebærer dette at kirka må fungere ekskluderende ovenfor personer med andre kjønnsidentiteter ?

Som kristne er vi opptatt av å vise nestekjærlighet, spesielt ovenfor de mest sårbare i samfunnet. Det gir seg utslag blant annet i det diakonalt arbeidet i den enkelte menighet og i det store engasjementet for flyktninger som vi ser i Den Norske Kirke nå. Et område hvor vi derimot er langt mer unnvikende er i forhold til skeive og kanskje spesielt transpersoner. Dette er beklagelig, ikke minst fordi det her dreier seg om marginaliserte minoriteter som er under stort press og i flere land møter fordømmelse og undertrykking. I Polen skjer dette med den katolske kirken sin velsignelse og i Brasil er mange kristne ivrige støttespillere til den LHBTQ fiendtlige politikken som føres av president Bolsonaro. Denne situasjonen gjør det ekstra viktig at vi som er kristne og ikke støtter kjønnsdiskriminering våger å ta avstand fra det og være tydelige.

I forhold til aksept og inkludering av homofile vil vel de fleste si at det har gått fremover i Den Norske Kirke så vel som i mange andre kristne trossamfunn. Den skeive bevegelsen møtes derimot med mer skepsis, noe som blant annet viste seg ved at flere kristne for en tid tilbake gav sin støtte til oppropet «Ja til tokjønnsmodellen - Nei til Radikal Kjønnsideologi» . Sistnevnte ideologi ble i oppropet spesielt knyttet til organisasjonen FRI - Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold.