Enklere liv, Mongstad og Tiger Woods

”Vi må gjøre livet enklere for folk,” sier TV-Arne på nettavisens forside. Jeg kommer meg ikke lenger inn i materien på grunn av nettet her, så det er mulig jeg har gått glipp av det fulle poenget. Men jeg lar meg i hvert fall ikke umiddelbart overbevise av tipset hans. Gjøre livet enklere for folk? I verdens rikeste land, som år etter år kåres til verdens beste land å bo i (selv om mange også i Norge kan fortelle en annen historie). Gjøre livet enklere? Hvordan da? Hvis han mener å legge noen sterke politiske føringer på alternative økonomiske modeller som fremmer lavere og mer bærekraftig forbruk, og gjøre det enklere å bygge økohus, enklere å starte grønne bedrifter, enklere for frivillige organisasjoner å drive sitt samfunnsbyggende arbeid, enklere for folk med redusert arbeidsevne å være i arbeid, enklere for de mest sårbare og utsatte i vårt samfunn å bli hørt – ja da er jeg med. Men ellers tenker jeg at tilværelsens uutholdelige letthet er en like stor utfordring for mange. Vi vet bare ikke hvor enkelt vi har det. Eller vi har det ikke enkelt – fordi vi stimuleres til å begjære altfor mye – av ting, opplevelser, penger, makt, komfort, smertefrihet på alle plan. Men da må vi tenke enkelhet på nokså radikalt vis, litt sånn Jesus-aktig.

Jeg skal ikke påstå at Jesus ville spurt, men mange andre spør, og jeg er bare nødt til å slenge meg på jeg også: Hva driver SV egentlig med nå? På grunn av profilen med miljø, fattigdom, rettferdighet og barn/ungdom i fokus, har jeg lenge vært trofast, men nå kjenner jeg at det ikke er mye solidaritet igjen. Rensing i 2018 – hvis det i det hele tatt blir noe av?! Jeg skjønner at regjeringsmakt krever noe annet enn det å være profetisk opposisjonsrøst – men man kan ikke selge sjela si fullstendig. Obama tenker og handler større og mer visjonært, med en velgermasse hvoran visstnok en tredjedel fortsatt tror at han er muslim og født utenlands og dermed illegitim president - da må da vår regjering klare noe bedre?! Jeg håper ledelsen har noen gode og ærlige coacher man snakker med, som hjelper å sortere hva som er hva av motiver når man fortsatt er med i regjering. Godt jeg ikke er politiker.

Men ansvar har vi alle. På mange vis. Jeg leste en kommentar av VL-journalist Lars Gilberg, hvor han reflekterer over golf-ikonet Tiger Wood og hans eventuelle ekstra moralske ansvar som forbilde, sett i forhold til de ferske avsløringene av hans utroskap med et tosifret antall kvinner. Her er det tilsynelatende to mulige posisjoner, enten: ”Tiger Woods er god til å spille golf, men det sier ingenting om hans moralske standard og idealer, og det har heller ikke noe med saken å gjøre. La mannen gjøre det han er god til!” (uten å fastslå om dette siste skal innebære å være utro med så mange kvinner).