En svovelpreken

"Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere."

Nei, det er ikke Karl Marx som har skrevet dette i et poetisk øyeblikk, det er forfatteren av Jakobs Brev i Det nye testamentet. En kraftfull protest mot urettferdighet. "Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen." Slaktedagen, det var neppe klimakrisa forfatteren av Jakobs Brev tenkte på, heller ikke da han skreiv at "Rikdommen deres råtner", selv om det kan være et treffende bilde på konsekvensene av klimaendringene. Hav som stiger så mennesker må forlate hjemmene sine. Hus som morkner, mugg og råte. Stormer, sykloner og regn, regn, regn. Flyktningestrømmer i en hittil usett skala, gjennom piskende regn eller under ei brennende sol som aldri dekkes av ei sky. Tørke.

”Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære.”