En katastrofe for elever med diagnoser
SPESIALUNDERVISNING: Fordelingen av ressursene i Oslo-skolen hindrer en inkluderende opplæring for barn og unge med Downs syndrom og andre diagnoser. Det kan vi ikke akseptere.
SKOLE FOR ALLE: «Konsekvensene av ressursfordelingsmodellen er alvorlige, både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet», skriver Karianne Abrahamsson.
Berit Roald
Jeg er mor til en gutt på elleve år med Downs syndrom, som går i 5. klasse på vår nærskole i Oslo. Jeg er stolt av sønnen min, som har sine egne styrker, interesser og utfordringer. Jeg er også takknemlig for at han får gå på en vanlig skole, der han kan være en del av et mangfoldig fellesskap og lære sammen med andre barn. Jeg vet at dette er til det beste for ham, både faglig og sosialt. Men jeg er også bekymret for at denne muligheten er i fare, på grunn av en ressursfordelingsmodell som ikke tar hensyn til de spesielle behovene til barn med Downs syndrom og andre diagnoser.
Hva er ressursfordelingsmodellen?
Ressursfordelingsmodellen er en modell for fordeling av midler til grunnskolene i Oslo. Formålet med modellen er å være rettferdig, objektiv, etterprøvbar, enkel å operere og enkel å forstå. Modellen tar utgangspunkt i antall elever ved hver skole, og gir tilleggsmidler basert på ulike kriterier, som for eksempel andel minoritetsspråklige elever, andel elever med lavt utdannede foreldre, andel elever med spesialundervisning og andel elever med særskilt norskopplæring.
