Eksistensiell omsorg i endring
TROSPOLITIKK: Når de politiske partiene denne våren vedtar sine partiprogram, er det heldigvis bred enighet om at vi trenger en mer mangfoldig livssynsbetjening i våre offentlige institusjoner.
FORSVARET: Skribentene trekker fram Forsvarets tros- og livssynskorps som et eksempel på hvor det drives pionerarbeid innen livssynsbetjening. Bildet er fra øvelsen «Cold response» i Troms.
Erlend Berge
Mange mennesker vil i løpet av livet ha et behov for noen å snakke med om eksistensielle spørsmål, eller å bli møtt med en eksistensiell omsorg som ivaretar eget livssyn. Temaer i slike samtaler kan være religiøse, eksistensielle og etiske. Behovet kan melde seg når vi ligger på dødsleiet, er i krise, sorg eller strever med å finne mening med tilværelsen. Offentlige institusjoner som huser mennesker i utsatte eller sårbare posisjoner er for eksempel sykehus og sykehjem, Forsvaret, institusjoner i kriminalomsorgen eller institusjoner for høyere utdanning.
Det er en etablert praksis i Norge å tilby pasienter, sykehjemsbeboere, vernepliktige og annet personell i forsvaret, innsatte og studenter en form for livssynsbetjening i disse institusjonene. Det er i all hovedsak prester fra Den norske kirke som har hatt dette ansvaret, og mange har vært inkluderende i sin profesjonelle praksis.
Trengs kompetanse
