Drop-in-dåp er mer enn en «snarvei til frelse»
UNDERSØKELSE: Drop-in-dåpen har vært med på å endre bildet av hvem som kan bli døpt. Den har vist at dåpen er for alle, og at det aldri er for seint.
HELLIG ØYEBLIKK: «Drop-in-dåpen er blitt tatt imot med glede og takknemlighet», skriver Stein Ellinggard, som har undersøkt bruken av drop-in dåp.
Håkon Mosvold Larsen
I mai og juni arrangerer Den norske kirke såkalt «drop-in-dåp» mange steder i landet under tittelen Helt enkelt – like stort. Drop-in-dåpen skiller seg fra annen praksis ved at man ikke trenger å melde fra på forhånd før man kommer til dåp. Det eneste kravet er at man ikke er døpt og kan identifisere seg. Denne dåpspraksisen har nå blitt en fast del av kirkens dåpstilbud.
Takket være Olavstipendet, fikk jeg 2021 anledning å studere praksisen med drop-in-dåp. Det gjordet jeg gjennom intervju med deltagere og med menigheter som har gjennomført drop-in-dåp fra 2015 til 2020. I undersøkelsen spurte jeg: Hvorfor ble det drop-in-dåp, og hvorfor valgte menighetene å arrangere dette?
Gjorde valget lettere
