Dialog bør trumfe algoritmer i transdebatten
AKTIVISME: I en kultur hvor oppmerksomheten vår blir solgt til høystbydene, er det ikke rart at idéer fra ytterkantene har blitt mainstream. Transaktivisme er noe av det som virkelig har fått skjermtid.
KJØNNSIDENTITET: Det underliggende spørsmålet er om vi møter menneskene og problematikken på en god måte, mener Thomas Neteland.
Erlend Berge
Etter at Twitter sensurerte dokumentaren «What is a woman», måtte sjefen selv, Elon Musk, på banen for å reversere sensuren. Ikke nok med det: «Alle foreldre burde se denne», tvitret han like etterpå. Drøyt to uker og over 180 millioner visninger senere har trans-debatten blusset opp igjen med orkan styrke i sosiale medier.
De siste årene har jeg ikke tellingen på hvor ofte jeg har blitt presentert idéen om at kjønn er flytende. At man kan velge hva man er og vil være. At menn kan føde, at kvinner kan ha penis. At egen selvforståelse av kjønn trumfer vitenskap og biologi.
Algoritmer i sosiale medier er laget for å pushe sensasjonelt innhold til skjermene våre for å holde på oppmerksomheten vår. Reklamene, som serveres mellom reels, feed og story, er det som gjør at tech-selskapene er noen av de mest innbringende selskapene i verden. Oppmerksomhetsøkonomi kalles det, det er 50/50 psykologi og økonomi.
