Det «norske» i Den norske kirke
INKLUDERING: Jeg er overbevist om at vi, særlig i vår tid, må ha en bevisst holdning og forståelse av hva vi tillegger det «norske» i Den norske kirke – nettopp for å unngå en snever og ekskluderende forståelse av kirkas kollektive vi.
DNK: – Hva menes egentlig med det «norske» i den norske kirke, og hvordan henger dette sammen med det «norske» i det norske samfunnet? spør innsenderen. Illustrasjonsbilde fra 17. mai-feiring ved Utsira kirke.
Jan Kåre Ness
Unio-lederen, Steffen Handal, har meldt seg inn i den norske kirke, ikke av religiøs overbevisning, men av kulturell. Han mener at Den norske kirke spiller en særlig rolle i det norske samfunnet. Men hva menes egentlig med det «norske» i Den norske kirke, og hvordan henger dette sammen med det «norske» i det norske samfunnet?
Jeg har alltid tenkt at det «norske» i Den norske kirke handler om den geografiske utstrekninga til kirka, altså at den har sitt tilholdssted og opprinnelse i det geografiske Norge. I det siste har det likevel slått meg at «norsk» ikke er et likefremt ubestridt begrep. For hva vil det si å være norsk, og hvem har definisjonsmakten over det?
Et kollektivt «vi»
