«Det er sannsynlig at velgerkravene om å styrke det tyrkiske demokratiet ikke vil bli tatt i betraktning»

Tyrkias kritiske valg er over. Recep Tayyip Erdoğan ble nok en gang valgt som president for de neste fem årene. Og den såkalte folkealliansen, ledet av Erdoğans Rettferds- og utviklingsparti (AKP) fikk flertall i parlamentet sammen med Den nasjonalistiske bevegelsens parti (MHP). Parlamentsflertallet står dermed for et «nasjonalistisk konservativt» program.

Men dette er ikke hele bildet. Erdoğan og AKP har stadig mistet støtte. Presidenten sikret seg stemmene til 52 prosent av de som deltok gjennom en allianse av seks partier pluss den såkalte «kongemakeren» Sinan Ogan, som fikk fem prosent i første valgomgang og oppfordret sine velgere til å støtte Erdoğan i den andre omgangen. I 2018 vant Erdoğan med 53 prosent basert på bare to partier. Enda mer dramatisk sank AKP åtte prosentpoeng fra 2018 til 2023. Det er denne nedgangen i folkelig støtte som tvang Erdoğan til å bygge en allianse med mer konservative og nasjonalistiske grupper.

Nesten én av to velgere ønsket seg ikke Erdoğan som president. De støttet en agenda for å styrke demokratiet og å utforme en annen økonomisk politikk. Dette er ikke en liten gruppe, spesielt med tanke på forholdene valget fant sted under.