Den sovjetiske kommunismens voldelige historie

I 2022 markerer vi at det er hundre år siden Sovjetunionen ble opprettet, men russerne markerer også at det er hundre år siden borgerkrigen i Russland (1918–1922) tok slutt, den langvarige og bestialske krigen russere imellom, som endelig avgjorde Den russiske revolusjonen av 1917 til Lenin og bolsjevikenes fordel.

Både russiske og vestlige historikere har lagt vekt på at borgerkrigen var karakterdannende for bolsjevikene: De lærte betydningen av å slutte rekkene, og de millioner av mennesker som kjempet i Den røde hær ble etter krigen stående som garantister for at sovjetsamfunnet ikke utartet i liberal eller kapitalistisk retning.

Den heroiske myten om de rødes seier over de hvite ble brukt til å legitimere det nye regimet og skapte en følelse av identitet og samhold blant bolsjevikene. Samtidig gjorde borgerkrigen bolsjevikene fortrolige med bruken av vold og undertrykkelse, erfaringer som kom til å danne det psykologiske grunnlaget for fremveksten av stalinismen og for Den store terror som kom tjue år senere. Det er den som er temaet for denne artikkelen.