Den politiske grensen for liv og død

I dag er det politikerne som avgjør om - og når - drapet på et ufødt barn skal kalles drap eller ikke. Når vi vet at det skjer en betydelig utvikling i barnets verden hver uke under svangerskapet, frem til fødselen, nøler jeg ikke med å si: Det er uforståelig at voksne mennesker faller så dypt at de tillater drap på menneskeliv! SVs representant (Debatten NRK 29.04.21) brukte det fåtallet barn som "blir født uten hjerne" til å forsvare drap på ufødte, også innen 22. uke. Et mer stygt og spekulativt argument har jeg aldri hørt i forbindelse med abortdebatter.

Når vi vet at ethvert menneskeliv begynner ved unnfangelsen, og at heller ingen politikere er kommet dit de er i dag uten å ha levd de første tolv ukene i mors liv, bør man ikke kalle provosert abort for annet enn drap. I løpet av førti år, 1978-2018, ble det i Norge avlivet 565 097 ufødte barn (kilde SSB). Med deres etterkommere er det ikke et ubetydelig antall norske borgere som er fratatt livet.