Den nye biskopen - en korssentrert brobygger
PREKENANALYSE: Søndag 23. februar var jeg sammen med omtrent 900 andre til stede i Oslo domkirke for å delta på vigslingsgudstjenesten for Oslos nye biskop Sunniva Gylver. Tidligere Oslobiskop Kari Veiteberg uttalte: «Vi ble alle løftet opp». Så hva kjennetegner en preken som inspirerer, og hva karakteriserer den nye biskopen som predikant?
– Den nye biskopen fremstår også som et vitne som deler av egne gudserfaringer. Det er likevel en diskrepans mellom tekstens «ekstraordinære» møte med Jesus og hennes egne mer hverdagslige gudsopplevelser, men hun gir verdi nettopp til disse mer jordnære sporene av Gud, skriver innsenderen.
Fredrik Varfjell/NTB
Den lange køen utenfor domkirka allerede før kl.10, vitnet om at mange hadde en positiv forventning til predikanten allerede før hun klatrer opp trappene til prekestolen i Oslo domkirke (innledende etos), og de får se den nye biskopen ta bolig i prekestolen med sin kropp, sitt blikk og sin stemme. Hun virker komfortabel. Uttaler prekenens første spørsmål med stor tyngde og kraft i stemmen. Som gudstjenestedeltaker får jeg umiddelbart følelsen av at hun vil meg noe.
Å forstå og sette ord på tilhørernes livsfølelse
Innledningsvis gir Gylver tilhørerne en fornemmelse av at hun ser og forstår deres livsfølelse eller deres stemningsleie. Hun åpner med å si: «Kjære alle sammen! Nåde være med dere. Midt i alt som er. Nå er det MYE: For noen blant oss er det alltid det, men mange kjenner ekstra på det nå» (min utheving). Dette er for øvrig ett av den nye biskopens særpreg som predikant.
