Den giftige Hillsong-strukturen

Jeg håper hver eneste Hillsong-kirke verden over for­plikter seg til å behandle sine frivillige bedre. Og at de blir mer transparente og mindre manipulerende.

Kirke

Janice Lagata

Tidligere medlem av Hillsong 
New York City

En gang var jeg dypt inne i Hillsong og totalt hengitt til oppdraget. Fra 2005 til 2009 var jeg på Hillsong Sydney Hills Campus og i 2010 ble jeg med i lanseringsteamet for Hillsong New York City (NYC).

Vi ble alle del av en giftig struktur på denne tiden. Å si imot eller stille spørsmål ved lederne var respektløst. Å ikke ofre sin tid, penger, energi eller talenter for menigheten, var halvhjertet (og veldig respektløst). Om du utførte oppgavene dine for å bli lagt merke til, belønnet eller forfremmet, hadde du valgt deg feil grunner (også respektløst). Jesus ga alt. Derfor ville vi også gjøre det.

Ble glad i Carl Lentz

Og jeg fikk gjøre mye. Jeg var scenemester, jeg var med i lovsangsteamet som korist (de som står med avskrudd mikrofon), jeg ledet connect-grupper, og jeg skrev ting som skulle sies under gudstjenesten, som åpningsvitser eller beskjeder til menigheten.

Jeg ble godt kjent og glad i pastor Carl Lentz. Som scenemester snakket jeg med ham hele tiden, og av en eller annen grunn sa det klikk mellom oss i begynnelsen. (Og siden det var utroskap som var grunnen til at han nylig ble kastet, så la meg være tydelig: Det skjedde ikke noe usømmelig mellom oss.) Jeg ble ikke behandlet dårlig av Carl. Han var en diva, irriterende, men også morsom og varm. Og jo mindre fortryllet jeg ble av Hillsong, 
jo mindre brydde jeg meg om egoet hans. Jeg kranglet med ham om dumme ting som hans forakt for katter, men også om ekte ting, som ulikheten i Hillsong NYC.

LES OGSÅ: Pastoren mistet jobben etter utroskap. Nå skal Hillsong-menigheten granskes

Fargede, enslige kvinner

Det gjorde nemlig vondt å se dårlig kvalifiserte, hvite guttene valse inn i posisjoner som jeg som enslig, svart kvinne, aldri ville bli vurdert til å få, selv om jeg ga mye av meg selv, min tid og mine talenter til kirken (Gud kaller ikke de kvalifiserte, han kvalifiserer de kalte, ikke sant?).

Men det handlet ikke bare om meg. Det manglende mangfoldet på scenen i verdens mest mangfoldige by var slående. Jeg spurte Carl om hvorfor kvinner ikke står på talestolen oftere enn tre-fire ganger i året, samtidig som halve forsamlingen er kvinner. Og hvorfor velger «Gud» alltid en gift, hvit mann til å være pastor for en forsamling hvor svært mange er single, fargede mennesker? Carl sa seg enig, men at han måtte vente på at «Gud» skulle finne en singel kvinne og/eller farget person med de riktige ferdighetene.

Du kan manipulere noen til å tjene deg for én dag. Men hvis du lærer dem å manipulere seg selv, vil de tjene deg for alltid. Det funker. Jeg tenkte at alt var min egen feil: Jeg var for arrogant, jeg misforsto poenget og motivasjonene mine var dårlige. Derfor kunne jeg ikke bli brukt. Dessuten, ingen kirker er perfekte, og Gud testet meg. Du vet, «the best is yet to come», så jeg burde bare være glad som fikk lov til å tjene, og takknemlig over hvor privilegert jeg var.

Hillsong trives med ulikhet

Klagene mine ble alltid hørt, men de førte neppe til forbedringer. Folk i Hillsong-hierarkiet er de eksperter på å fremstå på én måte overfor folk som står over dem, og på en helt annen måte overfor folk de anser å være under dem. Jeg håper dette ikke gjaldt meg, men jeg kan ikke si det sikkert. Jeg var definitivt en del av problemet ved å overbevise meg selv om at de store ulikhetene og maktmisbruket bare var rusk i et system som gjorde så mye godt at det utlignet det vonde. Mennesker møtte jo Jesus, og det var vel hovedpoenget?

Etter å ha lagt ned mye tid for Hillsong ble det stadig verre å se bort fra hvor emosjonelt og åndelig manipulerende strukturen er. Og mens jeg rykket stadig nærmere en posisjon hvor jeg faktisk kunne bidra til å endre dette systemet, innså jeg at Hillsong aldri kommer til å endre seg. At selv om Carl faktisk ønsket at det skulle bli et likestilt sted (og kanskje gjorde han faktisk det), så var det ikke hans oppgave.

Hillsong er ikke bygd for likestilling. Hillsong trives med ulikhet. Det handler om å være velsignet og salvet – beviset på din velstand og makt. De på toppen nyter godt av privilegier, makt og selvhøytidelighet som gjør dem for komfortable til å ta innover seg andres innvendinger som kan true deres posisjon i hierarkiet. Hovedmålet er å sørge for at kirkemaskinen har ubegrenset tilgang på sjeler som den kan kverne i en pervers tjeneste- og æreskultur som utnytter alle involverte. Særlig de frivillige, som konstant blir bedt om å akseptere lav standard i bytte mot dårlige fordeler som deres ledere aldri ville akseptert. Mens det bugner over på backstage'en til pastorene, blir kormedlemmene fortalt at man ikke hadde råd til å gi dem vann.

LES OGSÅ: Varsler om «fryktkultur» i Hillsong Norway

Må ta oppgjør

Men jeg kan ikke late som at alt var forferdelig. For det var det ikke. Derfor ser mange seg tilbake med ambivalens. Jeg møtte flesteparten av vennene mine i Hillsong, og jeg ville ikke byttet dem mot verdens sunneste åndelighet.

Likevel fortsetter traumet for meg og mange andre. Det er ikke sikkert den globale Hillsong-organisasjonen bryr seg. Den er for stor til å feile, og kommer derfor til å fortsette koloniseringen og gentrifiseringen av nabolag, lik en hvilken som helst franchise. Jeg håper Hillsong Global ser at det er verdt å rette opp i problemene sine, og at de ikke lesser alle problemer på Hillsong NYC og Carl Lentz. Han er, som så mange av oss, et offer og en skurk for rammeverket han fikk tildelt.

Jeg vet at det jeg skriver provoserer noen av vennene mine som fortsatt er dypt inne i Hillsong. Men å ignorere sykdommen reduserer ikke skaden. Det har 2020 lært oss. Vi må være realistiske om hvor mange som har blitt smittet. For sårede mennesker sårer mennesker. Tomme mennesker tømmer mennesker. Og Hillsong-mennesker, ja de hillsonger mennesker.

Jeg håper hver eneste Hillsong-kirke forplikter seg til å behandle sine frivillige bedre. Og at de blir mer transparente og mindre manipulerende. At de slutter å misbruke æreskodekser og begynner å gjøre Hillsong til et trygt rom for ærlig kritikk, ærlige spørsmål og ærlige svar. Hvis ikke håper jeg kirka brenner ned. Det er det samme for meg, så lenge folk slipper å bli utnyttet.

Teksten er oversatt og 
forkortet av redaksjonen. 
Hele innlegget kan du lese på janithecat.wordpress.com

LES OGSÅ:

Carl Lentz forteller hvilke «moralske feil» som kostet ham pastorjobben

Tidligere Hillsong-medlem: «Endringene kommer for sent»

Hillsongs Brian Houston: – Rask vekst gir uunngåelige utfordringer

Min tro med Hillsong Norways nye styreleder. Han vil heller leve meningsfullt enn å ha det komfortabelt

---

Fakta:

  • Karismatisk megakirke som startet i Australia i 1983.
  • 150.000 medlemmer i 23 land.
  • Kjent for sin egen lovsangs­musikk, kjendiser og et moderne uttrykk.
  • Carl Lentz var pastor i Hillsong New York City fra 2010 og frem til han ble sparket i november i år på grunn av utroskap mot sin kone.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke