«Den etiske fordring» og 22. juli

«Politiet virker for dårlig trent til å ta valg i etiske dilemmaer, noe som fikk katastrofale føler 22. juli». Det sa Bjørn Bue Olsen, forfatter med doktorgrad i etikk og ledelse, til Vårt Land to dager før 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport. Rapporten gav Bue Olsen så altfor rett. Det er tragisk å høre om hvordan den første politipatruljen som kom til Utvika lot være å aksjonere fordi de hadde fått ordre om å observere og avvente situasjonen til beredskapstroppen ankom. Dette skjedde til tross for at de visste at det fremdeles pågikk skyting på Utøya og at ungdommer var i livsfare, påpekes det i kommisjonens rapport.

Likedan fikk de første redningshelikoptrene ordre om å holde seg unna katastrofeområdet fordi det ikke var klarert av politiet. Mange unge liv kunne etter all sannsynlighet vært reddet om politiet i stedet hadde holdt hodet kaldt og hjertet varmt, og ikke bare handlet etter ordre og prosedyre.

Tre sentrale europeiske filosofer har gitt viktige bidrag til å takle det etiske dilemmaet som oppstår når man som menneske står i en situasjon der man så å si holder andre menneskers liv i sine hender, for å referere til en av dem, den danske filosofen Knud E. Løgstrup. Ved siden av Løgstrup er det Søren Kierkegaard og Immanual Kant jeg har i tanken her. Felles for dem er at de alle er opptatt av hva som fører til etiske handling. Hvor kommer den etiske handlekraften fra?