Delte flagg og hjerter i to?
17. MAI: I 200 år har 17. mai-toget vært arena for nasjonale grensekamper. Toget kroppsliggjør nasjonen: Hvem er med i toget og demokratiet, og hvem står utenfor?
– Derfor er uenighet om symbolkamper i barnetoget essensen av 17. mai i vår tid. De handler om hvem som sitter i klasserommet, og om de kan flagge sine røtter inn i demokratiet på 17. mai, skriver forskeren. Foto: Heiko Junge / NTB / NPK
Heiko Junge
Aspøy skole i Ålesund ønsket i 2013 å la barna bruke flagg de selv hadde tegnet i toget på 17. mai. Mange flagg hadde to ulike sider, ett norsk, og ett annet flagg. Elevene var stolte over flaggene, skolen var stolt over det flerkulturelle fellesskapet, visualisert av delte flagg – flere tilhørigheter – i sin feiring av demokratiet 17. mai.
I 2022 nørte Volonomyr Zelenskyj flaggdebatten da han hyllet barnetoget i sin tale til Norges Storting. Mange ønsket ukrainske flagg for å markere støtte til Ukraina 17. mai. Men har 17. mai rom for internasjonal konflikt? Det berører andre spørsmål enn Aspøy skole, hvor delte elevflagg uttrykte elevenes identitet og bakgrunn. Delte elevflagg fanger vår tids «17. mai-politikk»: det flerkulturelle klasserom, inkludering og fellesskap – på 17. mai.
«Det norske vi»
