Blir Sveits en etisk nødhavn for aktiv dødshjelp ?

Mange av oss har vært vitne til dødsprosesser i familier og nettverk som preger våre håp om å kunne ta egne valg ved finalen i et uhelbredelig sykdomsforløp. Men for noen vil det inderligste ønske også gjelde et aktivt livsavsluttende hjelpemiddel mot forlengelse av lidelsen. Slike «ønsker» blokkeres av norsk lov, og stadig flere påminner oss nå om landets flertalls ønske om en lovlig utvidelse av «omsorg ved livets slutt» - selvbestemt livsavslutning. Det er gode grunner til å ta på alvor følgende hendelser og refleksjoner som nå også har preget vårt nyhetsbilde:

Flere familier har i den senere tid gått offentlig ut med hjerteskjærende betroelser om reiser til Sveits med dødssyke slektninger med uutholdelige lidelser, som der har fått livsavsluttende legehjelp. I en del tilfelle hadde den syke forsøkt å ta sitt liv selv, men tilstanden hadde gjort det umulig. Reisen til Sveits ble løsningen.

I Sveits er det opprettet etablissementer som gir slik hjelp til håpløst syke fra naboland som ikke tillater dødshjelp. Hjelpen som gis i Sveits består av medikamenter som etter somatiske og psykiske undersøkelser må tas av pasienten selv. (En variant av den amerikanske Oregon-modellen.)