Ble ydmyket, traumatisert og satt på isolat: «Bjerketunjentene fortjener en unnskyldning»
BJERKETUN: Hvordan kunne våre myndigheter tillate at disse grove overgrepene fortsatte uten å gripe inn?
HARD DISIPLIN: Bare det å planlegge å rømme eller smile ved bordet var grunn nok til å havne på isolat på Bjerketun, skriver forfatterne. Avbildet: Jenter på Bjerketun, ukjent årstall.
Privat arkiv
Det er i disse dager 63 år siden at Bjerketunsaken, en av etterkrigstidens største sosialskandaler, nådde Dagbladets forsider. Det begynte med et opprør blant jentene på lukket avdeling ved Bærum offentlige skole (Bjerketun) i januar 1960, fulgt av en artikkel skrevet av institusjonens psykolog, Gori Gunvald.
I kronikken fortalte hun hvordan de unge elevene ble straffet med lange, fengselslignende isolatopphold. Bare det å planlegge å rømme eller smile ved bordet var grunn nok til å havne på isolat. Hun beskrev soverom som var utstyrt med alarm, om brevkontroll og om forbud mot sminke, popmusikk og dans fordi det kunne ha en «negativ påvirkning på jentene». I tillegg kom krenkende avkledninger, ofte med politi eller mannlige ansatte til stede. I sum, svært traumatiserende forhold.
Kontroll av seksualitet
