Biologisk informasjonsformidling

Biologisk informasjonsformidling

All aktivitet i enhver celle i kroppen vår er styrt fra informasjon som finnes i arvestoffet vi alle har fått fra våre foreldre. Arvestoffet utgjøres av DNA. I en enkelt celle er det like mye informasjon som vi kan finne i 100 tykke leksikonbøker. Det er så overveldende at vi må passe oss så vi ikke blir så blaserte at vi mister vår evne til å undres over livet.

DNA- språket eller livets språk sammenliknes best med en moderne datamaskin. Vi mennesker kan motta informasjon ved å lese og høre. Det kan ikke en celle. Den mottar beskjed i form av koder. På samme måte som murstein er byggesteiner for et murhus , er aminosyrer byggesteiner for proteiner som vår kropp består av. I et murhus er mursteinene like, de er produsert på samme måte. Aminosyrene er derimot ulike. Det er 20 forskjellige slike aminosyrer som bygger opp proteinene. Siden alle mursteiner har samme form og størrelse, er det ingen bestemt måte å plassere dem på i det nye bygget. Med aminosyrer er det annerledes. De må komme i helt riktig rekkefølge. Det blir som et puslespill hvor bare de rette delene passer inn. For eksempel består hemoglobin av 574 aminosyrer . For å få et nytt fungerende hemoglobin molekyl må de 20 aminosyrer ha sin helt bestemte plass. Blir rekkefølgen gal selv av en enkelt aminosyre, blir det ikke et fungerende hemoglobin molekyl som dannes. Puslespillet går ikke opp. Hemoglobin er jo livsnødvendig for oss, siden det transporterer oksygen ut til alle celler. Og får ikke cellene oksygen, blir de kvalt og dør. Derfor må produksjonen av hemoglobin- og av alle de andre 100.000 proteiner vi består av - skje på helt riktig måte.