Barna som ikke er med

KrF har fått gjennomslag for en politikk som vil bekjempe både årsakene til barnefattigdom og de negative konsekvensene for barna. Alle barn som vokser opp i Norge skal ha en trygg oppvekst og like muligheter. Fattigdom påvirker helse, utdanningsmuligheter og sosiale nettverk. Som barneminister er det viktig for meg å støtte de familiene og barna som har behov for samfunnets hjelp.

Les mer: Til tross for KrFs inntreden i regjeringen og økt barnetrygd varsler statsminister Erna Solberg (H) at antallet fattige barn i Norge vil øke de neste årene.

Årsaken til veksten. 

Den økte flyktningstrømmen i 2015 og 2016 hang blant annet sammen med krigen i Syria. At Norge skulle ta sin del av et internasjonalt ansvar for å håndtere denne situasjonen var helt riktig, men dette har også bidratt til større utfordringer med integrering. Tilknytningen til arbeidslivet er ofte svak for flyktninger som har vært i landet i kort tid og som ikke mestrer språket ennå.

Den aller viktigste årsaken til at familier har lav inntekt, er at en eller begge foreldre ikke er i jobb. Det som på sikt er mest effektivt i kampen mot fattigdom, er at flest mulig kommer i arbeid. Regjeringens integreringsstrategi har som mål at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. Strategien innebærer en forsterket innsats mot segregering og utenforskap, og vil særlig legge vekt på kompetanseutvikling. Utdanning og kompetanse er en sterk bidragsyter til integrering og sosial mobilitet blant innvandrere.

Politikk for familiene. 

Blant barn i lavinntektsgruppen som ikke har innvandrerbakgrunn, bor nesten halvparten sammen med en enslig mor eller far. Klarer vi å redusere antallet samlivsbrudd, vil det over tid også kunne ha en positiv effekt på antallet barn i lavinntektsfamilier. Regjeringen vil satse på foreldrestøtte og familievern, og styrke tilbudet til par og familier som sliter.

Barnetrygden er et viktig virkemiddel som støtter opp om barnefamilienes økonomi. For første gang siden 1996 økes nå barnetrygden. Gjennom budsjettforliket for 2019 ble barnetrygden økt for alle barn med 1.000 kroner i året, fra 1. mars i år. KrF fikk i Granavolden-plattformen gjennomslag for å øke barnetrygden kraftig, med 7.200 kroner i året for barn opp til seks år, i løpet av perioden. Familier i etableringsfasen har oftere lavere inntekt enn senere i livet, og har et særlig behov for støtte.

Les mer: De norske reglene for pappapermisjon kan stå for fall. Avgjørelsen i EFTA-domstolen kommer trolig i løpet av et halvt år.

Mer støtte. 

At økningen i barnetrygden holdes utenfor beregningen for sosialhjelp, har vi også lagt vekt på i regjeringserklæringen. Dette vil få stor betydning for de familiene som har dårligst råd. Med Granavolden-plattformen legges det også opp til at foreldre som får barn uten å ha vært i yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene, vil få mer støtte.

Utdanning og språkferdigheter er en nøkkel for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. For å sikre at barn med innvandrerbakgrunn ikke blir hengende etter gjennom skolegangen, er tidlig innsats avgjørende. I årene som kommer vil utdanning bli stadig viktigere for deltakelse i arbeidslivet. At flest mulig barn og unge i Norge fullfører en
utdanning som kvalifiserer til jobb eller videre studier, er avgjørende for den langsiktige kampen mot fattigdom hos familier og barn.

Alle skal med. 

Vi skal styrke arbeidet med utsatte barnefamilier, ha høy oppmerksomhet på god gjennomføring av utdanningsløp i barnehage og skole og få til økt deltakelse og inkludering i fritid, kultur og idrett. Her vil vi tenke nytt, helhetlig og langsiktig for å bekjempe både årsaker til og negative effekter av at barn vokser opp i familier med lav inntekt.

For å sikre at alle barn får mulighet til å utfolde seg gjennom idrett, kultur eller andre fritidsaktiviteter, vil regjeringen innføre et «fritidskort» for alle barn fra seks til 18 år. Kortet skal kunne
brukes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter. Denne ordningen skal utformes etter mønster fra Island. Kortet skal være ubyråkratisk, og det skal være mulig for kommunene å legge på en lokal andel.

Les mer: Lovforslag om tvillingabort legges frem i dag.

Frivillig og ideell sektor. 

Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier er økt fra om lag 100 millioner kroner i 2014 til om lag 312 millioner kroner i 2019. Ordningen bidrar til at barn fra vanskeligstilte familier i kommunene kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter og alternative mestringsarenaer. Røde Kors, Blå Kors, Redd Barna og Kirkens Bymisjon er noen av de store tilskuddsmottakerne. Da statsministeren og jeg nylig var på besøk på Sørlandet, fikk vi se hvordan Barnas Stasjon, i regi av Blå Kors, gir familier med ekstra utfordringer et lavterskeltilbud av stor betydning for tilhørighet og mestring av foreldrerollen.

Når vi diskuterer barnefattigdom, bør vi ikke se oss blinde på statistikken. Det viktigste er at vi gjør det vi kan for at alle barn som vokser opp i Norge har det trygt, og får like mulighet til utvikling, mestring og livsglede. Det gjelder uavhengig av hvor lenge de har bodd her, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og uavhengig av hvor i landet de bor. Gjennom samarbeid, målrettet innsats og stort trykk på gjennomføring skal vi bekjempe både årsakene til og de negative konsekvensene av barnefattigdom. For de som trenger det mest, skal det merkes at KrF nå er kommet inn i regjering.