Barbarbegrepet i nyere utgave
VERDEN: Altfor lenge har vi i Vesten valgt å leve etter devisen til Peer Gynt, nemlig å være seg seg selv nok. Hensynet til naturen, vårt skaperverk, og vår evne til medmenneskelighet må restaureres for at vi ikke blir rubrisert historisk som barbarer.
2. VERDENSKRIG: – Det som skjedde i Tyskland i perioden 1933 til 1945 er en sentral påminnelse. Unnfallenhet og indifferens til den moralske fordring som er sterkt aktualisert i vår egen tidsepoke, skriver innsenderen. På bildet: Soldater og redningsteam leter etter kropper etter at de allierte hadde bombet byen Dresden.
EPA/NTB
I samtidens krisemangfold - knyttet til klimaendringer, kjeden av miljøforringelse, politisk og økonomisk konfrontasjon mellom autokratiske og demokratiske systemer - er det vesentlig med en etisk besinnelse. Den bør i første rekke forholde seg til vår aktuelle livsverden med et hovedsikte på de holdninger og verdier som danner grunnlaget for en fortsatt sivilisatorisk utvikling: Den ultimate utfordring er å fremme en rasjonell orientering mot en større pågående balanse og likeverd mellom verdens folk og nasjoner. Nettopp i misforholdet mellom rikdommen i de vestlige landene og armoden som ellers er utbredt i mange landområder, er en mer transnasjonal tankegang mer påkrevet enn noensinne.
Retrospektivt er det gunstig for oss europerere å ha in mente den kulturarv vi skylder det antikke Hellas. Det er i den sammenheng betegnelsen barbar ble brukt om de folk som ikke talte gresk og var fremmed for den levende kulturutfoldelse som utviklet seg innenfor de greske bystatene. Det greske dannelseideal, paideia, båret frem av troen på fri, fordomsfri tenkning og borgernes aktive medvirkning i demokratiske beslutninger, opplevelsen av teater og kjærligheten til diktning og den litterære tradisjonen – alt dette var bærende elementer som historisk etterhånden ble antatt og formidlet videre av romerne.
Folk som stod utenfor
