Arbeiderpartiet kompenserer falmet ideologi med multikultur-kampanje
Er begrep som “multikultur” og “globalisme” i ferd med å bli til det mest anvendelige våpen i en maskert, marxistisk fundert, trinnvis prosess for å redusere kristendommen i norsk kulturhistorie, samt omforme kirken til egne politiske formål?
Den ideologisk motiverte prosessen, med til dels solide røtter i etter hvert noe forslitte marxistiske grunnsetninger, knyttet til det å svekke kristendommen i norsk kulturhistorie – og samfunnsliv, har kritisk sett pågått på ulike styrkenivå siden 1920-årene, blant annet med historikeren Edvard Bull (1881-1932) og Erling Falck i spissen. Arbeiderpartiet er i sin helhet tuftet på marxismen og i sin tid – utopien knyttet til dens øverste stadium, kommunismen. Men partiet sliter i det stille med sin ideologiske fornyelse, men sleper helt samtidig på tung marxistisk ballast som i kombinasjon med nye utfordringer knyttet til religioner og norsk kulturhistorie kan vise seg å være en oppskrift på fremtidige konflikter.
De nye generasjoner i Arbeiderpartiet kommer fra partiets venstreside, og er mer naive i omgangen med marxistiske prinsipper. I møte med nye utfordringer knyttet til stat, kirke og religioner snubler Arbeiderpartiet i egne ben, og forsøker nå åpenbart å surfe på en multikultur-kampanje for å kompensere for manglende ideologiske forklaringsbilder og troverdige holdepunkter som kan selges ut i en ny tid. Marxismen gjemmes, naiviteten øker og det er i ferd med å rote seg helt til, både i møte med det ukritiske multikultur-begrepet og kristendommens røtter og posisjon i norsk kultur.
Det betyr ikke at Arbeiderpartiet i dag kan beskyldes for å være kommunistisk eller utpreget marxistisk sett fra utsiden, Likevel, det står ikke til å nekte at både de moderate og mer bevisste ideologer i dagens Arbeiderparti lever både med historiske linjer og et følelsesmessig slektskap med sosialismen som samfunnsorden. I tillegg har den mer radikale venstresiden i Arbeiderpartiet fra 1970-årenes AUF nå festet grepet betydelig de senere år, samtidig som partiapparatet har festet grepet om makten og maktutøvelsen i dette landet; i den grad at Norge i dag er det mest venstreorienterte land i hele Europa. Her ligger det faktisk i sakens natur at alle merkesteiner som bremser den ideologiske nyorienteringen blir forsøkt fjernet, relativisert eller omplassert.
Marxismen som religion
