Alle prester bør bli spurt om samlivsform
EKTESKAP: Hvordan en prest ordner samlivet sitt er av stor betydning, og Den norske kirke bør aktivt vektlegge dette ved ansettelser. Det Åpen folkekirke nå gjør er å overkjøre kirkedemokratiet.
PARADOKS: «Som kirke fremholder vi ekteskapet som Guds gode ordning for samlivet. Hvorfor skal en prest da kunne være samboer, når en del av arbeidet i yrket sitt er å vie par til ekteskap?» spør Therese Egebakken.
Stian Lysberg Solum
Nylig fremmet den kirkepolitiske grupperingen, Åpen folkekirke (ÅF), et forslag om at arbeidsgivere i Den norske kirke (DNK) må nektes muligheten trossamfunnet egentlig har; å vektlegge samlivsform ved ansettelser. Med dette forslaget viser ÅF at de verken har skjønt poenget med kirkedemokratiet eller det ansvaret arbeidsgivere i DNK har.
I dag er det kun Møre- og Stavanger bispedømmeråd som faktisk har mulighet til å vektlegge samlivsform ved ansettelser i DNK. Dette fordi de andre bispedømmerådene selv har vedtatt ikke å bruke anledningen arbeidsmiljøloven åpner for. Flertallet blant de folkevalgte i Møre og Stavanger har votert for å beholde denne muligheten. Her bør resten av landets bispedømmeråd la seg inspirere og følge etter. Det er ingen skam å snu.
Det handler om ekteskapet
