Å tro på religion uten å tro på Gud

Jeg er ikke religiøs. Når jeg tenker meg om tror jeg heller aldri jeg har vært det. Jeg er riktignok døpt i den norske kirke, men valgte borgerlig konfirmasjon og meldte meg ut av statskirken da jeg var 18 år. Ikke ut av rasseri mot religionen eller fordi jeg har noe imot de som tror, men jeg tror rett og slett ikke selv og har tatt konsekvensen av det.

Jeg mener allikevel at religion er en viktig del av samfunnet vårt og ikke minst som en del av identiteten mange har. Religion har aldri vært en del av min identitet, men det er en del av samfunnet jeg lever i og det er et av mange viktige ankere for oss mennesker.

Jeg definerer meg selv som liberalkonservativ. Det betyr at jeg er konservativ i samfunnssyn, men tror på en liberal politikk med tillit til enkeltmennesket og på en mindre stat enn vi har i dag. Selv om jeg altså ikke er religiøs, er jeg en tilhenger av å verne om den kristne kulturarven som preger samfunnet vårt. Konservatismen kjennetegnes ved at man ønsker å forandre for å bevare, men ikke for å bevare hva som helst. Gjennom de siste årene har jeg reflektert over en del problembeskrivelser som en konservativ i Norge anno 2011 er nødt til å gjøre. For å forsøke å forklare mitt verdisyn og hvordan jeg resonnerer i verdispørsmål vil jeg gjerne reflektere over debatten rundt den felles ekteskapsloven.