Å bli prest gjennom bakdøra
PRESTEKALL: En del voksne kvinner som finner en «bakdør» til prestetjenesten, har tidligere opplevd at hoveddøra var stengt. Jeg kunne selv vært en av dem.
VEIVALG: For meg var det å studere teologi og bli prest overhodet ikke innenfor synsfeltet da jeg vurderte og – ikke minst – ba over «hva jeg skulle bli når jeg ble stor», skriver Tone Stangeland Kaufman.
Erlend Berge
I disse dager vigsles en rekke nye medarbeidere til kirkelig tjeneste. Selv har jeg fått undervise noen av dem, både de yngre som har fulgt det ordinære profesjonsstudiet i teologi på MF og de litt eldre som har blitt godkjent gjennom nemnda eller som har tatt Erfaringsbasert master prest. På festen vi hadde med praktikumskullet for noen uker siden, slo det meg at ganske mange av dem som følger sitt prestekall midt i livet er kvinner, og jeg tror ikke det er tilfeldig. Min påstand er at å legge til rette for å bli prest som «second career» også er en likestillingshandling.
Det er nemlig en del kvinner som har opplevd at hoveddøra til prestetjeneste var stengt, men at de etter en lang og kanskje kronglete vandring, finner en «bakdør». Jeg kunne selv vært en av dem. For hadde jeg ikke blitt fullstendig forelsket i teologien som fag da jeg «bare» skulle ta kristendom grunnfag på MF på midten av 1990-tallet (for å bli lærer eller misjonær), og i tillegg fått en rekke oppmuntringer fra mine mannlige forelesere om å studere videre, ville jeg trolig vært en av dem som i disse dager hadde sendt en epost til en studieveileder på MF og lurt på hva som skulle til for å kunne søke Erfaringsbasert master prest.
Om det som er utenfor horisonten
