Stoltenberg blir NATO-sjef i et iskaldt Europa

– NATO har vært avgjørende for medlemslandenes sikkerhet gjennom flere tiår, slår Stoltenberg fast i sine første kommentarer etter utnevnelsen.

– Det er en viktig allianse som har vist sin betydning, ikke minst de siste ukene med de dramatiske begivenhetene som har funnet sted i Ukraina og på Krim, sier Stoltenberg.

De 28 NATO-ambassadørene ble enige om utnevnelsen på sitt møte i Brussel fredag. Avtroppende sjef Anders Fogh Rasmussen ringte så til Stoltenberg for å gratulere ham.

LES OGSÅ: Én av fire finnar fryktar Russland

– Jeg har kjent Jens Stoltenberg i mange år og vet at han er riktig mann, skriver dansken på Twitter.

Han blir dermed etterfulgt av en ny skandinav, ikke en søreuropeer eller østeuropeer.

– Geografi betyr ingen ting, det gjør egenskapene. NATO-landene mener dette er rette mannen, sier NATO-talskvinne Oana Lungescu.

Statsminister Erna Solberg (H) og representanter for de øvrige norske partiene var raskt ute med sine gratulasjoner.

– Jeg er trygg på at han vil utføre denne oppgaven til beste for alle NATO-land. Regjeringen ser fram til å samarbeide tett med ham i den nye rollen, sier Solberg.

Akutt krise. Nordmannen tar 1. oktober fatt på jobben på et vanskelig og dramatisk tidspunkt for Europa, Vesten og NATO.

Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya har brakt NATO tilbake i avisoverskriftene på en måte verden ikke har sett siden den kalde krigen var over for to tiår siden.

Blant annet vekker den russiske styrkeoppbyggingen mot Ukraina-grensen stor bekymring i Vesten.

LES OGSÅ: NATO: Krim-situasjonen er den største trusselen siden Den kalde krigen

Situasjonen har ført til at NATOs kjerneoppgave, nemlig forsvar og beskyttelse av sine medlemsland, igjen har fått stor oppmerksomhet.

– Nå er det ingen som lurer på hvorfor man har forsvarsalliansen lenger. Den nye generalsekretæren skal bekle en internasjonal kommandopost midt i det området der verden er på sitt kjøligste på 25 år, sier tidligere utenriksminister Espen Barth Eide.

Store oppgaver. NATO-eksperten John Kristen Skogan ved NUPI tror krisen mellom Russland og Ukraina vil føre til at NATO må klargjøre hva som faller inn under alliansens artikkel fem om kollektivt forsvar.

– Det må understrekes hvilke forpliktelser som omfattes av artikkel fem, og hva som ikke gjør det, sier han.

Skogan understreker samtidig at Ukraina-krisen kan være mindre akutt når Stoltenberg overtar i høst.

Ukraina-krisen utfolder seg samtidig med at NATO er på vei hjem fra Afghanistan og et oppdrag som har krevd svært mye av alliansens ressurser og kapasitet det siste tiåret.

Den skjeve byrdefordelingen mellom Europa og USA blir også en sak Stoltenberg garantert får befatning med.

NATO er en konsensusorganisasjon som aldri får gjort mer enn det alle medlemmene er enige om. Det betyr at toppsjefen ikke nødvendigvis har veldig stor makt.

– Som noen sier, så er generalsekretæren mer sekretær enn general, konstaterer Skogan.

Epoke over. Stoltenbergs internasjonale toppjobb betyr at stillingen som leder for Norges største parti er ledig. Han varslet fredag at han trekker seg som Ap-leder, og arbeidet med å sette sammen en ny partiledelse starter for alvor mandag.

Det er ventet at Jonas Gahr Støre blir innstilt som ny leder og valgt på et ekstraordinært landsmøte, kanskje allerede før sommeren. Stemningen i partiet synes å gå i retning av å utsette øvrige valg til ulike tillitsverv til det ordinære landsmøtet som finner sted til neste år.

Med Stoltenberg i NATO-hovedkvarteret i Brussel er også en epoke over i både Arbeiderpartiet og norsk politikk. Han var statsminister i åtte år under den rødgrønne flertallsregjeringen inntil i fjor høst, og hadde også før den tid vært statsminister og statsråd i flere regjeringer. (©NTB)