Snakker om trosfrihet uten kirken

Tette bånd mellom kristne i Norge og Kina til tross: Hittil har ikke norske myndigheter tatt kirken med i dialogen om trosfrihet i Kina. Nå tar Kinas ambassadør i Norge selv tak i saken:

Hvorfor er ikke representanter for norske kirker med i menneskerettighetsdialogen? etterlyste Gao Jian da hun møtte representanter for Norges Kristne Råd (NKR) og Den norske kirkes «utenriksdepartement», Mellomkirkelig Råd (MKR), i torsdag formiddag for å diskutere situasjonen for kristne i Kina.

Neste runde. Den kristne organisasjonen Norsk Misjon i Øst (NMØ) har tidligere rettet et spørsmål til Utenriksdepartementet om hvorfor ikke kirkenettverket deltar i den offisielle menneskerettighetsdialogen, der religionsfrihet er et viktig tema.

Nå kommer også vi til å ta opp dette med UD. Ikke minst når det kommer signal fra Kina, mener vi det er grunn til at vi blir tatt med i neste runde i disse dialogene, sier generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Olav Fykse Tveit, til Vårt Land etter møtet.

Kan ikke ambassadørens signaler bare være et ønske om å fremstå imøtekommende overfor dere?

Jeg oppfatter at hun anerkjenner at den religiøse dimensjonen er en svært viktig del av disse samtalene, og at hun oppfatter oss som seriøse samtalepartnere, sier Fykse Tveit.

To timer. Det var NKR og MKR som på forsommeren hadde bedt om et møte, ettersom forberedelsene til OL hadde aktualisert temaet trosfrihet i Kina. Torsdagens møte fant sted i ambassaden i Tuengen Allé, og varte i to timer. For kirkens representanter var det spesielt to tema som var viktig å ta opp:

* Gleden over at Kinas økonomiske utvikling bidrar til å løfte mange mennesker ut av fattigdom, og at det kinesiske samfunnet viser større forståelse for betydningen av religionsfrihet.

* Hvorfor religionen i Kina må være organisert som den er, med fem godkjente religiøse bevegelser. Det er stort sett de religiøse grupperinger som ikke ønsker å registrere seg, som møter problemer.

Hjerteforhold. Vi ønsket å formidle at norske kristne fra gammelt av har hatt et stort hjerte for Kina og misjon. Og at dette dreier seg om et hjerteforhold til det kinesiske folk, og ikke et koloniseringsprosjekt, refererer Fykse Tveit.

Partene hadde en grundig samtale om menneskerettigheter og religionsfrihet. Kirkens representanter, som har nær kontakt med både den offisielle og den uoffisielle delen av kirken i Kina, tok opp at måten å organisere religion på i Kina har ført til en type kontroll over hvem som er registrert og uregistrert.

Vi har vanskelig for å forstå hvorfor det er nødvendig med en slik kontroll over kristne menigheter som ønsker å leve i fred. Det er nødvendig med åpenhet fra både kirkens og myndighetenes side dersom religionsfriheten skal bli større, og ambassadøren så viktigheten av åpenhet og frihet for å utvikle det kinesiske samfunnet. Men hun understreket at Kina måtte få løse dette på kinesisk vis, og det var vanskelig å få et konkret svar på hvorfor enkelte husmenigheter og deres ledere fortsatt møter problemer, medgir Fykse Tveit.

Frynsete rykte. Ed Brown fra Norsk Misjon i Øst deltok på møtet. Brown representerer en bevegelse som følger nøye med på den kristne kirke i de områder av verden som tradisjonelt har hatt liten religionsfrihet.

Norsk Misjon i Øst har også tette bånd til China Aid Association i USA som har hatt en konfronterende holdning til kinesiske myndigheter, og som er beskyldt for å svartmale situasjonen for kristne i Kina.

For oss var det viktig å dra nytte av Browns store kompetanse, men også vise at vi ønsker å ta med de miljøer som har et seriøst arbeid i Kina, for å vise bredden i det kirkelige engasjementet, sier Fykse Tveit.

Hvordan kan det påvirke det kirkelige etablissement sin rolle i menneskerettighetsdialogen dersom dere har tette bånd til organisasjoner med et frynsete rykte?

Det er et viktig spørsmål. Vi synes Brown og Norsk Misjon i Øst er viktige medspillere, men ser samtidig at det finnes kirkelige miljøer som ønsker å drive propaganda ut fra en ideologisk konfronterende vinkel. Her må vi alltid være kritisk til den informasjon vi mottar. For oss er det viktig at det som er sant og relevant skal komme fram, sier generalsekretæren for Mellomkirkelig Råd.