– Den nye regjeringen vil komme fra grasrota, sier biskop Thomas på telefon fra Egypt.
– Vi håper den vil være sekulært orientert.
Det har han sine grunner til. 25. januar-revolusjonen styrtet Hosni Mubarak, men fjernet samtidig lokket som hadde ligget over motsetningene mellom landets religiøse minoriteter og deler av det muslimske flertallet. Koptiske kristne utgjør i dag ti prosent av befolkningen. Det siste året har de vært utsatt for en rekke angrep.
Bekymret Etter at hæren avsatte Mohamed Mursi har den liberale delen av opposisjonen, og salafistene til høyre for Det muslimske brorskaps Frihets- og rettferdighetsparti, forhandlet om hvordan en nøytral samlingsregjering skal se ut.
– Vi er bekymret for den islamistiske reaksjonen på avsettelsen, sier biskopen.
Da generalene lanserte veikartet for nasjonen, stod den koptiske kirkens nyvalgte pave Tawadros II side om side med politikere og andre religiøse ledere. Det muslimske brorskap, og mer ytterliggående grupperinger, har tolket dette som at kopterne har valgt side.
– Men de fleste egyptere er glade for endringene, påpeker biskop Thomas.
Salafister – Særlig i Øvre-Egypt har man sett angrep mot koptere den siste tiden. Enkelte steder har de nå begynt å sette merker på dørene til koptisk eide butikker, forteller journalist Karima Kamal.
Ifølge Kamal begynte forfølgelsen av Egypts koptiske minoritet umiddelbart etter Hosni Mubaraks fall. Selv i Kairo forekom det angrep på kirker. Det er først og fremst salafistiske islamister som står for angrepene, mener hun.
– Rett etter revolusjonen fikk man en midlertidig grunnlovserklæring som skulle virke fram til en nasjonalforsamling var valgt. Det lille rådet som utformet denne bestod stort sett av islamister. Folk godtok erklæringen fordi de ønsket å stå sammen, men det gikk på bekostning av kopterne. Rett etter avstemingen postet en salafistleder en video der han sa at «nå har vi grunnlovserklæringen. De som ikke liker den kan forlate landet». Det var klart at han siktet til kopterne. En del rike koptere har alt dratt, sier Kamal.
Hun mener det er uttrygt å være kopter i Egypt nå. Man håpet at den endrede grunnloven som kom i desember i fjor skulle sikre vern. Ifølge Kamal viste det seg å være få kristne i grunnlovskomiteen, ingen av dem jurister. Da både grunnlovskomité og nasjonalforsamling viste seg å være beslutningsudyktige, trumfet president Mursi grunnlovsendringene gjennom via overhuset – det såkalte Shura-rådet. Grunnlovsendringene ble kraftig kritisert for ikke å ivareta trosfriheten.
Kamal påpeker at salafistenes parti, Al-Nour, nå deltar i forhandlingene om en overgangsregjering og nye endringer i grunnloven.
– De sier nei til alt. Al Nour-partiet insisterer på å beholde betoningen av sharia som rettskilde, med noen få forandringer. Hvis de trekker seg kan vi kanskje få en ny grunnlov.
Første dom. Lørdag ble en koptisk prest skutt og drept i byen El-Arish i Sinai. En ytterliggående islamistisk gruppe erklærte samme dag at de vil kjempe for islamistisk styre i Egypt, ifølge Reuters.
LES MER: Koptisk prest drept i egyptisk by
– Det siste året har mer grumsete islamistiske grupperinger kommet til overflaten, forteller Hilde E. Skaar Vollebæk ved misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanus-alliansen.
– Disse har kommet med hatefulle ytringer mot minoriteter som sjiaer og koptere. De har ikke blitt møtt med sanksjoner fra offentlig hold.
Vollebæk mener angrepet ved St. Markus-katedralen i april var et vannskille for mange koptere. Et gravfølge på flere tusen på vei ut av kirken ble møtt av en mengde løskruttkastende ungdom. Følget trodde de ble beskutt. Politiet grep ikke inn. Da hæren kom skjøt de tåregass inn i kirken, ikke på ungdommen.
– Myndighetene nektet, og nekter fortsatt, å bruke det apparatet de har til rådighet, sier Vollebæk.
Nå holder kopterne pusten, mener hun.
– Rett før Mursi falt så man faktisk den første dommen for hatytringer rettet mot minoriteter. En ekstrem islamist ble dømt for å ha brent bibelen på TV. Dette er første gang man vant gehør i retten. Det siste året har man sett en sterk økning i domfellelser for blasfemi, men alle disse har handlet om fornærmelser mot profeten.