Horekundar kan bli straffa i Irland

Sjå til Sverige, sjå til Norge, seier stadig fleire europeiske folkevalde. Sidan 1999 har svensk politi jakta sexkundar etter at Riksdagen gjorde sexkjøp ulovleg. Norsk politi har gjort det same sidan 2009. Då vedtok Stortinget sexkjøpsloven.

I Irland har justiskomiteen i parlamentet lagt fram ein rapport som viser at det er brei politisk støtte for å gjere som Sverige og Norge, kriminalisere sexkjøp.

– Ein slik reduksjon i etterspurnaden vil minske skadane som knytte til prostitusjon, meiner komitéleiar David Stanton.

Då Irlands justisminister Alan Shatter nyleg la fram 2012-rapporten over trafficking-offer, sa han at landets politi hadde avdekka 48 trafficking-offer; sal med hovudsakleg kvinner til prostitusjonsindustrien. No vurderer Shatter om han og regjeringa skal fremme eit lovforslag som kopierer den svenske og norske sexkjøpsloven.

Finn saman. I strengt katolske Irland har to grupper funne kvarandre i kampen for å få kriminalisert horekundane, kvinnesaksorganisasjonar og konservative, kristne organisasjonar.

– Dagleg blir 1.000 kvinner bydde fram på nettet. 90 prosent av kvinnene vil slutte, men får det ikkje til, opplyser organisasjonen Women Aid.

Løysinga er eit strengare lovverk, seier leiar Sarah Benson i hjelpeorganisasjonen Ruhama – hebraisk for fred – som er skipa av to katolske ordenar:

– Irland treng eit lovverk som skaper eit fiendtleg miljø for menneskehandlarar, halliker og kjøparar.

Benson meiner strengare lover også vil påverke handelen med kvinner frå fattige land, som blir frakta til Irland. Ved å kriminalisere sexkjøparen blir denne industrien ramma.

Lokale vedtak. Kampanjeorganisasjonen Turn Off the Red Light arbeider for at parlament og regjering skal ta steget heilt ut og forby prostitusjon. På vegen dit ber dei mellom anna alle by- og kommunestyra i Irland om å gjere vegleiande vedtak. Til no har 21 av 80 sagt at dei støttar ein lov som kriminaliserer horekundane.

– Vedtaka i by- og kommunestyra om å støtte Turn Off the Red Light-kampanjen viser at alle delar av Irland vil kome hallikar, trafficking og kriminell verksemd til livs, seier leiar Denise Charlton i Immigrant Council of Ireland, ein av organisasjonane som står bak kampanjen.

Får komitéstøtte. Prostitusjonsmotstandarane i Irland får sterk støtte frå EU-parlamentets komité for kvinners rettar (FEMM).

Komiteen ber EU-landa om å følgje i Sverige og Norges fotspor, konkret ved at ein får eit europeisk forbod mot kjøp av sex.

– Medlemmene av komiteen er samde om at den beste måten å bekjempe handelen med kvinner og jenter, er den såkalla nordiske modellen, som kriminaliserer sexkjøparane og ikkje dei prostituerte, seier komiteen.

FEMMs talskvinne, Mary Honeyball, meiner EUs medlemsland har to val: Anten gjere som Sverige og Norge og kriminalisere sexkjøp, eller gjere som Tyskland og avkriminalisere både sal og kjøp av sex. Ho seier den første modellen er best for kvinne som i dag arbeider som prostituerte.

– Majoriteten av kvinnene går ikkje frivillig inn i prostitusjon, dei er tvinga inn av kriminelle grupper eller som følgje av fattigdom og sosiale problem.

Seinare denne månaden skal EU-parlamentet stemme over ein ikkje-bindande resolusjon om å straffe sexkjøparar.