Nyheter

Åpner for palestinsk opprør

Høyredereiningen i det israelske valget gir næring til krefter i Fatah som vil starte ikke-voldelig palestinsk opprør på Vestbredden.

Statsminister Benjamin Netanyahu lovet i innspurten av en krass og giftig israelsk valgkamp at «det blir ingen palestinsk stat på min vakt». Det kompromissløse budskapet kan få store konsekvenser for den israelsk-palestinske konflikten.

– Mange i det palestinske partiet Fatah mener at et ikke-voldelig opprør på Vestbredden nå er den beste strategien for å få fart på den strandede prosessen for en selvstendig palestinsk stat, sier førstelektor Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo.

Ny dynamikk

Tuastad fulgte den spennende valginnspurten i Israel fra Ramallah på den okkuperte Vestbredden. Han tror Netanyahus overraskende sterke gjenvalg kan utløse en ny dynamikk i den israelsk-palestinske konflikten, der palestinerne vil trappe opp sin alenegang for anerkjennelse:

– Mange palestinere føler paradoksalt nok en lettelse over et valgresultat som bekrefter deres inntrykk av at Israel ikke er villig til reelle forhandlinger om en tostatsløsning. De regner med at verden nå ser det samme som dem: At Israels forhandlinger primært har vært et spill for galleriet, sier Tuastad.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini gratulerte i går Netanyahu, men oppfordrer til å starte fredsprosessen igjen. Det samme gjør utenriksminister Børge Brende:

– Det er helt avgjørende for hele regionen at Netanyahu i løpet av de kommende ukene gjør det klart at han vil jobbe for å gjenoppta forhandlingene om en tostatsløsning, sier Brende.

Nytt opprør?

Tankene om et ikke-voldelig palestinsk opprør på Vestbredden har støtte i deler av Fatah, som minnes det folkelige opprøret under den første intifadaen som palestinernes «gullalder».

Velger palestinerne å satse på en mer aktivistisk linje overfor okkupanten, kan protester, streiker, demonstrasjoner og ikkevoldelige aksjoner bli kombinert med en massiv boikott av israelske varer. Hensikten er å skape rystelser på bakken som øker presset på Israel til å inngå kompromisser.

– Historien har vist palestinerne at Israel bare endrer politikk stilt overfor harde pressmidler. For øyeblikket virker Vestbredden glemt av både Israel og det internasjonale samfunn. Palestinerne må gjøre noe for å få ny oppmerksomhet om sin sak. Spørsmålet er hva det vil føre til. De kommer jo knapt noen vei så lenge den israelske regjeringen er som den er og har all makt, sier Tuastad.

Økt forståelse

Palestinske myndigheter håper at det internasjonale samfunn nå vil vise større forståelse for palestinernes strategi via FN-sporet for å sikre seg en ensidig tilslutning til en palestinsk statsdannelse. I så fall kan de kjøre sitt eget løp med mindre frykt for at giverlandene vil trekke økonomisk og politisk støtte til palestinerne.

– Etter Netanyahus uttalelser om at han ikke vil ha en palestinsk stat, blir det ikke lenger like lett for USA og Europa å avvise palestinsk alenegang med at palestinerne må forhandle først, sier Tuastad.

Palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat varslet raskt etter Netanyahus gjenvalg at palestinerne nå vil sette opp tempoet for å få israelere stilt for Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

– Det er nå klart at det israelske samfunnet ønsker å begrave fredsprosessen, begrave tostatsløsningen og fortsette med diktater og bosetninger, sier Erekat.

Kan mykne

Førstelektor Tuastad ser likevel en svak mulighet for israelsk forhandlingsvilje. Han minner om at Netanyahu er mer et maktmenneske enn en ideolog. Det kan derfor ikke helt utelukkes at han i likhet med tidligere Likud-ledere som Menachem Begin og Ariel Sharon, kan endre holdning og bli mer kompromissvillig og pragmatisk etter å ha kjørt en tøff linje i Palestina-spørsmålet.

Det er ventet at Obama-administrasjonen vil prøve en siste kraftanstrengelse for en fredsavtale før Obama går av om knappe to år. Et slikt framstøt ble valgkvelden ønsket velkommen av utgående viseutenriksminister Tzachi Hanegbi:

– Vi vil bli særdeles glade for å fornye forhandlingene. Det vil være til det beste for begge folkene, men det er opp til palestinerne, sa Likud-politikeren.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Felleslisten

Den arabiske Felleslisten har for første gang klart å samle på én plattform tre arabiske partier og det gamle jødisk-arabiske kommunistpartiet Hadash. Tross relativt svakt frammøte blant israelsk-palestinske velgere, blir Felleslisten tredje største gruppe i det nye Knesset.

– Samlingen av så ulike palestinske partier kan være en inspirasjon også for palestinere i de okkuperte områdene. De ser at israelske arabere har fått til noe de ikke klarer selv: Å forene de palestinske kreftene under en tøff og dyktig leder, den karismatiske advokaten Ayman Odeh som framstår som mye mindre dogmatisk enn palestinernes egne ledere, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad.

Felleslistens betydning blir uansett begrenset. Håpet var å kunne påvirke en sentrum-venstre-regjering, men nå må de forholde seg til en høyreregjering der Netanyahu lyktes med å styrke sitt mandat.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter