Grensen er stengt, men drømmen om USA lever fortsatt
NOGALES: Mens debatten om ulovlig innvandring går for fullt i USAs valgkamp, flokker migranter fra Sentral-Amerika, Afrika, Asia og Midtøsten seg ved den meksikansk-amerikanske grensen med et – ofte forgjeves – håp om en fremtid i USA.
LATTERLIG: – Jeg er her fordi det er mine brødre og søstre. Guds barn. Muren er helt latterlig, sier Christy Stewart. Hun er ved grensemuren i Arizona for å hjelpe dem som forsøker å skape et nytt liv i USA.
Minna Skau
På en skranglete hvit metallbenk i en liten passasje mellom grensen til USA og en livlig meksikansk markedsgate med gatemusikanter, butikker med sølvgummisko og menn som bærer på kjempestore TV-er, sitter et par motløse unge meksikanske kvinner og tar seg en pause.
For noen dager siden klatret 24 år gamle Jacqueline og 23 år gamle Beatriz gjennom et hull i gjerdet til USA ute i den stekende ørkenen og begynte å gå, til de møtte grensepatruljen. Nå er de tilbake i Nogales på den meksikanske siden av grensen, henholdsvis 1000 og 2300 kilometer fra hjemmene sine i Culiacan og Morelos.
Alle hadde fortalt dem at de bare skulle finne en grensevakt og søke om asyl. Men de fikk et raskt nei. Nå sitter de altså på en benk i Mexico uten bagasje og uten lisser i skoene.
