Nyheter

Typisk norsk å være best

«Vi er et av landende i verden med best kultur», sa jeg. Min svenske samtalepartner ble litt støtt: «Jeg er ikke med på at noen kulturer er bedre enn andre», sa han.

Jeg prøvde å spørre: «Hva med kulturer der patriarkatet står sterkt, er du ikke med på at de er dårligere enn kulturer der det er avskaffet?»

«Nei», sa han, og la til at også de kulturene kunne ha noe godt ved seg.

Ja men, prøvde jeg å si, det er ikke det jeg sier, jeg sier ikke at de ikke har noe godt ved seg, jeg sier at slike kulturer, når man gjør opp plusser og minuser, er dårligere enn vår: Norske og skandinaviske kultur.

«Dårligere for hvem?» sa han, «Jeg er sikker på at de eldre har det bedre i slike kulturer, eldre får respekt der, vi stuer dem bare bort på institusjoner».

Jeg hater dette argumentet: Romantiseringen av de eldres hverdag i samfunn der storfamilien står sterkt. Det er kulturanalyse med blomster på.

«Og hvem betaler prisen for at storfamilien tar vare på de eldre? Det er kvinnene. Hele forutsetningen for det du trekker frem som noe vi kan lære av, er at kvinner har mindre frihet».

DISKUTER innlegget på verdidebatt.no

Slik gikk samtalen, i ping-pong over bordet. Til slutt ville jeg reise meg og gå, eller i det minste rope høyt at han svikter jenter over hele verden ved å nekte å ta stilling. Men slik er jeg ikke oppdratt, og den sosiale settingen var jobbrelatert, så jeg oppførte meg selvsagt pent. Du blir ikke politiker uten å ha en minimumsgrad av kontroll over pokerfjeset. Noe som selvsagt er dypt ironisk i mitt tilfelle, jeg spiller jo ikke poker.

Han følte et tydelig ubehag ved utsagnet om at vår kultur er bedre enn andres. Kanskje lignet det i hans ører for mye på det nasjonalsosialister og rasister får seg til å si.

Forskjellen er likevel denne: Jeg tror ikke vi fant opp alt det som fungerer bra ved landet vårt selv. Vi skylder selvsagt en takk til våre forfedre, men også til mange andre land, og dels til ren og skjær flaks. Vi er heller ikke feilfrie – langt derifra.

Gjennom historiens løp har ulike samfunn vekslet mellom å være de mest velutviklede eller med de mest progressive ideene. Det gamle Babylonia, dagens Irak, var et organisert bysamfunn allerede 2000 år før Kristus. De utviklet ideer som den dag i dag er sentrale for enhver rettsstat, som at enhver er å anse som uskyldig inntil man eventuelt blir dømt.

Antikkens Hellas, fra 800 år før Kristus, la grunnlaget for hele den senere vestlige sivilisasjonen, gjennom blant annet filosofi, vitenskap og kunst.

Mens Europa var midt i «den mørke middelalderen» gjorde de arabiske landene fremskritt innen matematikk og vitenskap, og gjorde oppdagelser som har gitt oss mer innsikt og gjort oss mer siviliserte.

Verdiene landet vårt er formet på har vi med andre ord tilegnet oss fra flere steder.

Men der vi står nå, ved historiens korsvei, er det våre nordiske samfunn som er blant verdens mest utviklede, der enkeltmenneskene er friest, der mulighetene for kjøpmannens datter til å bli det hun ønsker er større enn i de fleste andre land.

Ta det fra meg: Jeg er en kjøpmannsdatter. Selvsagt betyr vilje og egeninnsats noe for hvilke muligheter man har, også i Norge, men like avgjørende er det at vi er et samfunn der skomakeren ikke må bli ved sin lest. Om han så blir ved sin lest, så er det et valg han selv kan ta, ikke et som omstendighetene tvinger på ham: Og skomakeren har et arbeid det går an å leve av.

Summen av verdiene vi i dag bygger samfunnet på i Norge og våre nordiske naboland, er ganske unikt sammensatt. I dette særegne lappeteppet finner vi også det som i dag er «det norske», og som gjør oss, vår kultur, vårt land, til et av de helt uten sammenligning beste i verden.

Gratulerer med grunnlovsdagen, kjære Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter