Vitenskapen har overtatt dommedag

– Like lenge som mennesket har kunnet tenke, har det forestilt seg sin egen undergang. I lang tid var tanken at en gud ville skape undergangen. Nå frykter vi at vi selv skaper teknologi som fører undergangen, sier Rikke Peters til forskning.no.

Den danske idéhistorikeren har undersøkt hvordan folks forestillinger om dommedag har endret seg gjennom tidene.

– Alltid eksistert. – Ser man historisk på det, kan vi se at undergangsvisjoner og katastrofer er en del av det å være menneske. Det har alltid eksistert, og det er ganske enkelt en del av vår psykologi og kollektive bevissthet – det er bare forestillingene om hvordan det vil skje som endrer seg, mener Peters.

Hun arbeider ved universitetet i Århus og har sett på historiske og samtidige oppfatninger om jordens undergang.

DISKUTER: Har vitenskapen overtatt dommedag?

Religionenes dommedag. Tidligere var det ofte religionen som lå til grunn for forestillingene om hvordan verden skulle gå under. I norrøn mytologi var det Tor og Odin som skulle forårsake ragnarok mens de kjempet mot jotnene. Fortellingen sa at gudene kom til å dø, og en brann ville spre seg over hele jorden, før den sank i havet.

Johannes åpenbaring er en kilde til kristne forestillinger om verdens undergang. Naturfenomener skulle være tegn før dommens dag:

«Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, fullmånen ble som blod, og stjernene på himmelen falt ned på jorden».

Mange kristne har dermed tolket naturkatastrofer som Guds planlagte straffedom.

Tilfeldighetenes dom. Vitenskapen utviklet seg raskt på 1700-tallet, og folk forsto stadig mer om hvordan naturkreftene virket. Vulkanutbrudd, oversvømmelser, meteorregn og epidemier fikk vitenskapelige forklaringer. Datidens mennesker skjønte at det ikke nødvendigvis måtte guder til for å utrydde verden. Dermed ble naturkreftene det viktigste i 1700- og 1800-tallets dommedagsvisjoner.

Jordskjelvet i Lisboa i 1755 tok antagelig livet av over 100.000 mennesker. Naturkatastrofen ble kilden til en stor debatt blant europeiske intellektuelle om det var Gud eller tilfeldigheter som styrte naturkreftene.

– Den gang ble en naturkatastrofe i stor grad tolket som et uttrykk for Guds rettferdige straff. Men slike tolkninger forsvant ikke med 1700-tallet. De ble snarere skjøvet ut til siden, sier Kyrre Kverndokk til forskning.no.

Han er postdoktor og studerer naturkatastrofenes kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Naturen som aktør. – I en moderne verden bringer ikke naturkatastrofer lenger et budskap fra Gud. Uten denne bakenforliggende, guddommelige årsaken kan katastrofene derfor fremstå som grunnleggende meningsløse, forteller Kyrre Kverndokk.

Selv om naturen har mistet den guddommelige autoriteten den tidligere hadde, gis den likevel autoritet, mener han.

– I våre dager er naturen gitt en moralsk dimensjon. Naturen blir beskrevet som en aktør som på egenhånd opptrer straffende overfor oss mennesker.

Hendelser på 1900-tallet viste at menneskene er i stand til å utrydde seg selv. Giftgass drepte tusenvis av soldater i 1. verdenskrig, og våpnene i den 2. verdenskrig ødela i enda større skala. Atombombene som ble sluppet over Japan gjorde at mange så på atomkraft som menneskehetens endelikt.

Dommedag renser psyken. I sine undersøkelser så idéhistoriker Rikke Peters at nåtidens mennesker er redde for at menneskeheten skal bli utryddet av laboratorieskapt sykdom, av genteknologi eller av teknologi som overgår mennesket i intelligens. Global oppvarming er en annen frykt. Forestillingene kommer til uttrykk i mediene.

– Mediene legger vekt på de menneskeskapte naturkatastrofene, og særlig får skremmescenariene mye oppmerksomhet, sier Rikke Peters.

De gir oss en form for mening med livet fordi de forteller oss hvordan alt skal ende, mener hun.

– I all sin gru virker de psykisk rensende. Det lyder nesten perverst at man kan søke lindring i verdens undergang. Men undergangsvisjonene gir visshet. De gir en overordnet forklaring på hva som skal skje med oss og universet. Og det gjelder uansett om vi snakker om religiøse eller «vitenskapelige» undergangsvisjoner, forteller Peters.