Vil verne færre kirker

– Bevaringen av gamle kirker er blitt en hindring for å bygge nye kirker for en ny tid, sa biskop Olav Skjevesland i gårsdagens Vårt Land.

Han etterlyste debatt om vi har råd til å bruke og ta vare på alle kirkebygningene.

– Bruk beste vern. I går møtte riksantikvar Jørn Holme kirke- og kulturaktører for å diskutere norske kirkebygningers fremtid på en konferanse i regi av Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA).

Han signaliserte at antall kirker som er under riksantikvarens behandling, kan bli redusert. Nå har han nedsatt et utvalg som skal vurdere endringer av dagens regelverk for forvaltning av fredede og verneverdige kirker.

– Vern gjennom bruk er det beste vern. Hvis våre vernebestemmelser gjør at kirker ikke kan brukes, har vi tapt, sier Holme.

SI DIN MENING: Er det for mange kirker i Norge? Ta del i debatten på verdidebatt.no.

Løsningsorientert. Riksantikvaren la dessuten vekt på at vernet av kirkene ikke må komme i veien for praktisk bruk av bygningene.

– Også riksantikvaren må i noen tilfeller være løsningsorientert, sa Holme, og trakk fram Veggli kirke i Rollag som eksempel.

Denne kirken ble i sin tid fredet etter at menigheten ønsket å bytte ut kirkebenkene. Holme kom selv på besøk og prøvde benkene. Han var enig i at de ikke var særlig gode å sitte på. Riksantikvaren ønsket å få til en løsning som bevarte kvaliteten i det gamle interiøret, men samtidig ikke stoppet folk fra å komme til gudstjeneste på grunn av vonde seter. Dermed kom de fram til en løsning slik at kirken fikk nye benker i gammel stil.

– Kirker skal være i bruk. Hvis kirker ikke lenger kan brukes på grunn av riksantikvarens restriksjoner, har vi et problem, sa Holme.

Kan bli revet. Riksantikvaren er tydelig på at de ikke vil pålegge en menighet å bruke en kirkebygning dersom de ikke ønsker det.

– Har Den norske kirke bruk for så mange som 1.620 kirker?

– I fremtiden vil det åpenbart ikke være det. Da må vi ha gode prosesser for nedleggelse.

Holme mener dette er en problemstilling kirken må forholde seg til de neste 20 årene. Dersom en menighet vil flytte og bygge ny kirke, eller legge ned kirken, er det kommunen som får ansvaret for bygningen. Er bygningen verneverdig vil riksantikvaren ha et godt samarbeid med kommunen om bevaringen.

– Hva gjør man med kirkebygg som ingen vil ha?

– Hvis den ikke har noen verneverdi må man i noen tilfeller kunne akseptere å ta ned kirkebygningen, etter å ha dokumentert den. Det kan bli en realitet, tror Holme.