Vil ha færre og større kirkeenheter

TØNSBERG: På Kirkemøtet onsdag tegnet han skisser av en fremtidig kirkeordning for en folkekirke mer løsrevet fra staten. Bakkevig leder kirkerådsdirektørens arbeidsgruppe som arbeider med utkast til en radikal nyorganisering av Den norske kirke.

[ LES ALLE SAKENE FRA KIRKEMØTET ]

Klare føringer. Samtidig som Bakkevig understreket at ingenting er avgjort ennå, og at prosessen både i arbeidsgruppa og i kirken forøvrig fortsetter, gav utvalgslederen klare føringer for hvilke forslag de vil fremme. Etter planen skal Kirkemøtet i 2013 vedta ny kirkeordning

Han er ikke i tvil om at Den norske kirke må få større lokale samarbeidsenheter enn soknene nå utgjør. Mange menigheter i Norge er svært små, nesten halvparten har under 1.500 medlemmer. Bakkevig mener de må søke sammen i større enheter for å kunne ivareta virksomhetsansvaret på lokalt nivå.

– Vi mener at et justert prostinivå er bedre egnet til å ivareta virksomhetsansvaret enn bispedømmenivået vil være, sier han.

Arbeidsgruppen ser for seg at det kan bli mellom 100 og 170 slike samarbeidsenheter. Disse enhetene kan ha mellom 40 og 150 ansatte.

– Det er en egnet størrelse for en arbeidsledelse som omfatter alle kirkelige ansatte, inklusive prester, mener Trond Bakkevig og arbeidsgruppa hans.

Det var dette forslaget som fikk størst oppmerksomhet i Kirkemøtets plenumsamtale etter Bakkevigs innledning. Flere biskoper og prester argumenterte mot prostimodellen.

Forelskelse. – Dere har landet for fort og forelsket dere i prostimodellen, mente biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg.

Hennes kollega i Telemark og Agder, Olav Skjevesland, fryktet at prostiløsningen vil utvikle seg til at «vi får 100 småbispedømmer» og «en ytterligere fragmentering av Den norske kirke»:

– Dette er en uhistorisk nytegning av kirkemarken. Og jeg er redd det blir krav om at hvert prosti skal få sine rådgivere. Dette vil føre til mer byråkrati kirken, advarte Skjevesland.

Mindre byråkrati? Til Vårt Land sier Bakkevig at han tror prostiløsningen vil føre til mindre kirkelig byråkrati enn Den norske kirke har i dag.

– Vi har nå 426 fellesråd med hvert sitt byråkrati. Vi foreslår å justere antall samarbeidsenheter til ned mot 100. Da blir det heller færre enn flere ansatte, tror han.

Arbeidsgruppas mener at dagens kirkelige fellesråd er for små til at de «på en kompetent måte kan ivareta personalansvar, tilsettingsansvar, økonomiansvar og vedlikeholdsansvar».

– Alle vil være tjent med at dette foregår i større og mer robuste enheter, mener Bakkevig.

Endringsenighet. Han mener at responsen fra Kirkemøtet vitner om bred endringsenhet på mange områder:

– Det er sikkert 85 prosent enighet om hvordan dette bør gjøres. Jeg har for eksempel ikke registrert noen uenighet om at den kirkelige virksomhet skal være én virksomhet, ikke to, slik det er i dag. Vi vil ha én arbeidsgiver, én økonomi og én samlet ledelse, sier Bakkevig etter drøftingen i Kirkemøtets plenum.

Der lettet han på sløret, og lanserte en rekke foreløpige konklusjoner, slapp noen prøveballonger og klargjorde en del egne posisjoner.

Her er noen av punktene Trond Bakkevig løftet fram i Kirkemøtet:

Grunnlovens perspektiv. Den nye Grunnlovsteksten sier at staten skal understøtte kirken og dens virksomhet. Grunnlovens perspektiv utvides fra geistligheten til hele kirken. Endringen gjør at kirkens virksomhet kan bli en virksomhet.

Eget rettssubjekt. Soknet er allerede rettssubjekt i Den norske kirke. Menighetsrådet representerer soknet. I fremtiden er det naturlig at Den norske kirke blir rettssubjekt og at Kirkemøtet representerer denne. Kirkemøtet kan bestemme kirkens indre organisasjon. Med disse to orienteringspunktene kan kirkens organisasjon bygges opp et lokalt og et nasjonalt nivå.

Bedre styring. Soknene ved menighetsrådene må styrkes, særlig deres myndighet i forhold til penger og ansettelser. De må få ressurser til bedre styring av det daglige arbeidet og til den strategiske planlegging.

Prestetilsettinger. Vi er foreløpig ikke enige om prester skal tilsettes av prostiråd eller bispedømmeråd. Kanskje blir vi ikke enige. Vi er imidlertid enige om at tilsettinger skal skje i et nært samspill mellom menighetsråd, prostiråd og biskop/bispedømmeråd.

Ikke daglig leder. Arbeidsgruppen foreslår at prest eller prost ikke kan være daglig leder i en menighet eller et prosti. Begrepet daglig leder ble innført med Kirkeloven i 1996. I norsk lovgivning handler dette om hvem som er ansvarlig for en virksomhet. Men en prest kan ikke både være daglig leder og sitte som geistlig medlem av et råd. Det blir en rolleblanding.

Prest kan ikke være lek. Den som er ordinert til prest, er alltid prest, og aldri lekmann eller lek kvinne. En ordinert står alltid under biskopens tilsyn uansett om vedkommende er i et offentlig, kirkelig embete eller ikke. Av denne grunn mener vi at ingen geistlige skal ta lekfolks plass i kirkens valgte organer. De er ganske enkelt ikke lekfolk.

Geistlig representasjon. Diskusjoner om presters interesser skal ivaretas gjennom andre samarbeidsorganer, ikke gjennom den geistlige representasjon i rådene. Om det skjer, er det et misbruk. Det er viktig at geistlighetens fagforeninger også respekterer dette.

Lek tilsatte. Vi ønsker å avvikle ordningen med at leke kirkelige tilsatte skal ha en spesiell representasjon i bispedømmeråd og kirkemøte. Ansattes medbestemmelse skal finne sted gjennom andre organer, og de kan heller ikke velges inn på legfolkets lister.

Stryket tilsyn. Vi er opptatt av å styrke tilsynsembetets plass og rolle i kirkestyret. Biskopene må få mer robuste verktøy for å kunne utføre tilsynet enn det de har i dag.

Direkte valg. Arbeidsgruppen ønsker å videreføre direkte valg til menighetsrådet, og en kombinasjon av direkte og indirekte valg til Kirkemøtet.