PINSE:

Vil bytte ut ‘pinse’ med ‘kirkens fødselsdag’

3 av 4 vet ikke hvorfor vi feirer pinse. – Kirken har seg selv å takke, mener kommunikasjonsekspert.

Førstkommende mandag går menighetene i Tønsberg igjen sammen om å feire pinse på Slottsfjellet. Men spør du nordmenn flest hva vestfoldingene driver med når de feirer pinse, er sjansen for å få gode svar ganske liten.

En ny, landsrepresentativ spørreundersøkelse, utført av Ipsos MMI på oppdrag fra ­Retriever og Vårt Land, viser nemlig at bare 27 prosent av befolkningen kjenner til pinsens religiøse innhold. Nesten halvparten av de som vet hva pinsen er i kristendommen, er over 60 år.

– Den norske kirke har jobbet for mye med jul og påske og glemt sin tredje, store høytid, mener Finn Folke Thorp. Han er kommunikasjonsrådgiver i Oslo kirkelige fellesråd og er tidligere manusforfatter i Hotel Cæsar.

– Hvordan kan kristne kommunisere hva pinsen er?

– Der ligger også noe av problemet: Pinsen er høytiden som er vanskeligst å forklare og er en pedagogisk utfordring. Selv aktive kirkegjengere kan ha problemer med å forklare hva pinse er, rett og slett fordi det er den minst konkrete høytiden.

Flammer på hodet. For å ta kirken.no sin kortversjon om pinsen: «Dette er den tredje av de store festene i kirkeåret, og feiring av at Den hellige ånd ble sendt. Noe av det siste Jesus sa var: 'Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.' Så kom Den hellige ånd, som er Guds ånd, den samme som var i Jesus. Da fikk vi den første kristne menighet på jorda. Derfor kalles Pinsedag også kirkens fødselsdag .»

Flere teologer og kristenledere medgir at pinsen er vanskelig å formidle.

– Det er mye lettere å kommunisere påske og jul. Vi er flinkere til å finne de tingene som symboliserer disse høytidene. Da er det verre med pinsen. Flammer på hodet er ikke nødvendigvis noe vi skal pynte oss med, sier Laila Egeli Austeng. Hun er hovedpastor i pinsemenigheten Sentrumskirken på Strømmen.

I flere år har hun også vært en del av et kristent skoleteam i Hedmark. Der har hun ofte vært nødt til å forklare elever hva pinse er og hvordan den markeres. Selv de voksne var usikre på hva høytiden innebar.

– «Vi vet ikke hva vi skal si om pinse», sa lærerne til oss.

Frister med sol. Også Den hellige ånd, som er sentral i høytiden, krever sitt for å forstås, mener Austeng – og får støtte av Terje Hegertun, pinsevenn og førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet.

– Det særegne i selve pinsefortellingen kan nok virke litt rart på folk flest. Bare begrepet Den hellige ånd skal du kjenne både teologisk og gjerne ha en kristen oppdragelse for å vite hva innebærer, sier han.

Saken blir ikke bedre av at pinsen er lagt til en årstid hvor sommersol gjerne frister mer enn markering i kalde kirkerom.

– Påsken og pinsen har på mange måter blitt et uttrykk for frihelger og langweekend, sier Hegertun.

– Hvor viktig er pinsen?

– I pinsen får vi vite at Gud er tilgjengelig for alle mennesker og til alle tider. Med pinsen markerer vi at den kristne kirke ikke skulle bli etterlatt alene, men skulle få Jesus tilbake i form av et nærvær. Det er en umulig tanke å se for seg at den kristne kirke skulle ha vokst seg fra å være en disippelflokk til en verdensvid kirke hvis Jesus skulle ha vært fysisk til stede hos sine disipler. Hvor skulle han ha vært? Den kristne tro frigjør seg selv fra bestemte hellige steder, rom og faser i livet.

At mannen i gata ikke kjenner til pinsen overrasker heller ikke Harald Hegstad, professor i teologi ved Menighetsfakultet.

Skylder på teologi. – Avisene kjører en slik sak omtrent hvert år, men sånn sett kan jo slike ­artikler være en viktig del av folkeopplysningen.

I tillegg til at pinsen er noe «vagere» enn de to andre høytidene, kan også Den norske kirkes teologi ha skyld i manglende kunnskap om pinse og Den hellige ånd, tror professoren.

– Kirken har i sin forkynnelse vært mer sentrert omkring Gud som skaper og Jesus som frelser og ikke vært like flink til å sette Den hellige ånd på kartet.

Samtidig har pinsebevegelsen og den karismatiske teologi nærmest tatt copyright på Den hellige ånd, tror Hegstad.

– For mange har dette vært forbundet med en bestemt fromhet og fenomener som de synes er fremmed, sier han.

– Men det er ingen grunn til å tone ned Den hellige ånd i Den norske kirke. Læren om ham er en helt avgjørende del av en hver kristen teologi. Den hellige ånd bringer Jesus nær og lar den enkelte få del i frelsens gave.

– Bruser ikke. – Er det egentlig så farlig at folk ikke vet hva pinse er?

– Ja. Det handler om en helhetlig, kristen gudsforståelse. Jul, påske og pinse henger sammen. Dersom én bit faller ut, er det noe som mangler. Sånn sett skulle jeg ønske at kunnskapen var større, sier Hegstad.

Pinsepastor Laila Egeli Austeng mener kirkesamfunnene har «sovet i timen og har vært for stille» om hva som skjedde pinsedag.

– Jeg tror dessuten at vi mangler et forhold til høytiden selv. Vi har aldri introdusert høytiden som noe verdt å feire.

Finn Folke Thorp i Oslo kirkelige fellesråd mener Den norske kirke kan takke seg selv for kunnskapsglippen hos mannen i gata.

– Vi kan ikke bare legge skylden på skolen. Fra kirkens side bruses det ikke mye med fjærene rundt pinse, sier han og lanserer ideen om et navneskifte.

– Kristelig himmelfart er et selvforklarende ord. Jul og påske er allerede etablerte høytider. Men pinse er det få som har assosiasjoner til.

– Hva slags navn burde pinsen få?

– Hva med «Kirkens fødselsdag»?

---

Pinse

  • Et representativt utvalg nordmenn ble stilt følgende spørsmål: «Hva skjedde i pinsen ifølge Bibelen, som er grunnen til at dette markeres som en høytid?» Svaret ble definert som korrekt dersom det inneholdt begrepet «Den hellige ånd».
  • 27 prosent svarte riktig. 26 prosent svarte feil. 47 prosent svarte at de ikke visste.
  • Respondentene ble også bedt om å ta stilling til påstanden «Pinsens religiøse budskap er viktig for meg». 31 prosent sa seg helt eller delvis enig. Markant flere kvinner enn menn, samt de over 60 år (48 prosent) og folk fra Vestlandet, mener pinsens religiøse budskap er viktig for dem.
  • Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag fra analysebyrået Retriever og Vårt Land. 1.011 personer over 15 år ble intervjuet.
  • Pinsen regnes i protestantisk tradisjon som kirkens fødselsdag. Pinsen markerer at Den hellige ånd steg ned til menneskene og viste seg i form av ildtunger.
  • 1. pinsedag faller på den 50. dagen etter 1. påskedag. Ordet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste» («den femtiende»).
  • Kilde: Retriever og kirken.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter