Umenneskelig oppgave å være biskop?

Nils-Tore Andersen mener bispevegringen kan ha å gjøre med at bisperollen er blitt for krevende.

– Bispemøtet må selv drøfte bisperollen, slik at det ikke blir en umenneskelig oppgave å være biskop. Den må ha et innhold som er mulig å fylle, sier Andersen som for noen måneder siden avsluttet sin periode som leder i Kirkerådet.

VERDIDEBATT.NO: Hvorfor vil så få bli biskop? Er kallstanken et tilbakelagt kapittel i norsk kirkeliv?

LES OGSÅ: Skeie: Jeg blir aldri spurt om å bli biskop

Stadig vanskeligere. Han har som mangeårig medlem i Borg bispedømmeråd vært med på bispenominasjoner, og han har fulgt prosessen med rekruttering av biskoper tett over tid. Andersen er ikke i tvil om at det er blitt stadig vanskeligere å få folk til å stille til nominasjon.

Før helgen meldte Vårt Land at Borg bispedømmeråd hadde spurt 25 personer om å bli vurdert som bispekandidat. Bare fire svarte ja.

Den samme tendensen har vi sett tidligere når nye biskoper skal rekrutteres. Særlig har bispedømmerådene hatt problemer med å få kvinner til å stille opp.

LES OGSÅ: Biskop ber konfirmantene ofre

Urealistiske forventninger. Prost Liv B. Krohn-Hansen i Østre Romerike var en av de 21 som takket nei til å være bispekandidat i Borg

– Jeg tror det er på tide at vi tar en diskusjon: Hva slags bisperolle ønsker vi? Kanskje det er på tide å diskutere forventningene til en biskop. Hvis forventningene er urealistiske, slik at få kan tenke seg å gå inn i en slik tjeneste, da har Den norske kirke et problem, sier Krohn-Hansen til Vårt Land.

Nils-Tore Andersen følger opp:

– Det er viktig å gjennomtenke bisperollen, slik at vi kan få de beste åndelige lederne til å stille som kandidater. Ligger det så mye i bisperollen at folk trekker seg? spør den tidligere lederen i Borg bispedømmeråd og i Kirkerådet.

Han mener at det først og fremst er biskopene selv – Bispemøtet – som bør diskutere bisperollen.

LES OGSÅ: Her er den nye Borg-biskopen

Offentlig person. Hva som kreves av en biskop, har endret seg de siste årene, påpeker den erfarne kirkelederen.

– Biskopene får mer hjelp nå enn for bare noen år tilbake. Samtidig er stillingen mer krevende fordi den er mer offentlig enn tidligere. Mange av de potensielle kandidatene ønsker å ta på seg oppgaven med å være åndelig leder, men så orker de ikke alle de andre personaloppgavene og representasjonen. En biskop får mye arbeid med personalbehandling og konflikter som skal løses, påpeker Andersen.

Andersen sier at han har forståelse og respekt for avgjørelsen til dem som svarer nei til bispenominasjon.

LES OGSÅ: Dahl: Derfor vil jeg ikke bli biskop i Borg

Kallet. Han mener at synet på kallet har endret seg både for biskoper, prester og generalsekretærer i kristelig sammenheng.

– Før opplevde mange det som en plikt å si ja til en forespørsel om å være bispekandidat. De oppfattet det som et kall, bøyde seg under det, og så det som en plikt å tjene. Selv om de selv ikke hadde lyst, svarte de «ja» til en krevende stilling, og ba Gud om å få glede og lyst.

Denne innstillingen hadde ikke nødvendigvis bare positive følge, mener Nils-Tore Andersen.

– Det kunne gå ut over familien. Nå er folk flinkere til å rådføre seg med ektefelle og barn om hva de skal prioritere. Jeg vil ikke kritisere dem som sier nei til bispekandidatur, men vi er nødt til å se på selve innholdet i stillingen, poengterer han.

LES OGSÅ: 20 Carissimi-prester i møte med biskopen