Tror på bønn for døde
Prost Paul Gunnar Skuland vet han handler i strid med det han lærte på teologistudiet: Han ber for døde.
Sist gang han fikk riksmedienes søkelys rettet mot seg, var da han holdt dansebandgudstjeneste. Denne gangen er temaet hakket mer forskrekkende, men Paul Skuland håper oppmerksomheten vil føre til en debatt om hvordan Den norske kirke skal forholde seg til hjemsøkte hus.
Lars O. Flydal
Han sliter med å sette ord på det han har opplevd, prost Paul Gunnar Skuland i Nord-Gudbrandsdalen. For en måned siden fikk han en telefon fra en ingeniør i Vågå kommune: Merkelige ting skjedde ved den nybygde fløyen i oppvekstsenteret i Lalm. Ingeniøren visste at Skuland tidligere hadde velsignet hus i bygda, og lurte på om han kunne hjelpe til.
Skuland kjørte de drøye to milene fra Sel sammen med en venn. De to gikk en runde på senteret. Inne i barnehagen begynte de å be. Da tok det til å hagle leketøy.
– Det var åpenbart at vedkommende, det som var der, ikke likte dette. Det ble kastet ting etter oss. Leker, magneter fra en tavle, en stor kopp som gikk i tusen biter rett bak oss. Men det var ingen som kastet, forteller Skuland.
Bestill abonnement her
KJØP
