Tror på bønn for døde

Han sliter med å sette ord på det han har opplevd, prost Paul Gunnar Skuland i Nord-Gudbrandsdalen. For en måned siden fikk han en telefon fra en ingeniør i Vågå kommune: Merkelige ting skjedde ved den nybygde fløyen i oppvekstsenteret i Lalm. Ingeniøren visste at Skuland tidligere hadde velsignet hus i bygda, og lurte på om han kunne hjelpe til.

Skuland kjørte de drøye to milene fra Sel sammen med en venn. De to gikk en runde på senteret. Inne i barnehagen begynte de å be. Da tok det til å hagle leketøy.

– Det var åpenbart at vedkommende, det som var der, ikke likte dette. Det ble kastet ting etter oss. Leker, magneter fra en tavle, en stor kopp som gikk i tusen biter rett bak oss. Men det var ingen som kastet, forteller Skuland.

VERDIDEBATT.NO: Tror du på gjenferd?

Vi møter ham ved den hvitmalte korskirken på Sel. Historien i barnehagen vakte oppsikt i medier i inn- og utland. Prosten selv har fått støtte fra ordføreren – og refs fra folk som misliker at han tror bråket i barnehagen skyldes en sjel som ikke har funnet ro.

Skuland forteller om opplevelsen. Dører gikk i lås. Magnetene begynte å danne formasjoner. De ble til trekanter og stjerner.

– Ble du redd?

– Egentlig ikke. Jeg har aldri vært borti lignende. Men det føltes ikke ondt. Det var mer som om noen ikke hadde funnet ro.

LES OGSÅ: Prosten velsignet «spøkelsesbarnehage»

Forbønn. Til bruk i hus med uro har Den norske kirke en egen liturgi. Den er utviklet av biskopen i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas og bærer navnet «Forbønn for hus og hjem» – og det var nettopp hva Skuland først grep til i Lalm.

Han ba, leste fra Bibelen, tegnet korsets tegn, og sammen med flere andre gikk han i lysprosesjon rundt huset. Dette ble gjentatt to ganger. De gravde også ned flere kors på området. Det roet seg i 14 dager.

Så tok bråket til igjen.

– Da ringte jeg Kjølaas, som sa til meg: «Nå må du få kontakt med noen som ser».

Etter mange telefoner fikk Skuland napp. Han vil ikke oppgi navnet på den synske, men sier de tirsdag sist uke gikk ned til barnehagen.

– Han ser da to gamle graver fra slutten av 1800-tallet. Det vi så gjør, er å velsigne disse gravene og det som er i dem. Så ville vi beskytte stedet. Vi fjernet derfor noen lekeapparater, og plantet et bed der.

Det er i dag en uke siden. Skuland sier det har vært rolig i Lalm.

– Hva er plan B hvis dette ikke holder?

– Vi har tenkt litt videre, og vet at Den katolske kirke har ansatte i alle bispedømmene som arbeider med eksorsisme. Også i misjonsmiljøene finnes mennesker som har erfaring med slikt. Men egentlig har vi stor tro på at dette vil gå bra, sier Skuland.

Til Snåsa. Dagen før Vårt Land reiste til Sel, ringte vi rundt for å få vite om episoden i Lalm var enestående. Tvert imot fikk vi høre om flere prester i Den norske kirke som ber for spøkelseshus. Skuland er den første til å innrømme at dette ikke stemmer med boka:

– Som ung prest fra universitetet lærte jeg at det ikke fantes sjeler som omgir oss. Den som er død er død. Ånder finnes ikke.

– Men ett av de første stedene jeg kom som prest var til Snåsa. Og noen av de første jeg møtte der var Snåsamannen og mennesker han hadde hjulpet. Det ble teorien som møtte virkeligheten, og jeg tenker etter hvert at man som prest må forholde seg til virkeligheten. I hvert fall den virkeligheten folk opplever, fortsetter han.

Han kom så til Finnmark. Her var det vanlig å ta kontakt med presten hvis det var uro i huset.

– Hva legger du i uro?

– Det er ulikt fra hus til hus. Det kan være lyder, dører som åpner og lukker seg, ting som forsvinner, og problemer med elektrisiteten. I de fleste episodene kunne jeg som utenforstående i høy grad tenke at «her foregår det mye i folks fantasi». Men etter hvert var det ikke like lett å forklare alt på den måten, og jeg tenker i dag at jeg i hvert fall kan be for de som er i huset, de levende, og de andre.

– Be for de døde?

– Det går jo ikke an i luthersk teori...

– Men hvis de som bor der tror at det er noen som er døde som går igjen, og hvis jeg kan be, og slik hjelpe de som går igjen over til den andre siden ... De gangene jeg har gjort dette, er det blitt roligere.

Prosten tar en kort pause. Så sier han med stødig stemme:

– Jeg har tro på at bønn virker. At Gud griper inn.

Blanding. Dovregubbens rike utgjør horisonten bak kirkespiret på Sel. I norsk folketro er lite igjen av slike vesen, huldre og haugafolket, i følge prosten. Han mener folketroen er internasjonalisert: Tro på gjenferd blandes med andre elementer fra førkristentid, praksiser og livsfilosofier som nordmenn har adoptert på reiser i det fjerne Østen. Dertil kommer Jesus.

– Isteden for å avvise alt som er galt i denne blandingsreligiøsiteten, mener jeg det er riktig å gå inn i dette, og presentere og tydeliggjøre det som kristendommen forkynner. Det er åpenbart at det i vår lutherske tradisjon er vanskelig å ha for mange sjeler rundt oss, men selv er jeg mest opptatt av å kunne bringe lys der det er mørke.

– Hvorfor bruker du disse begrepene?

– Selv om jeg ikke tror at det var noen ond ånd i barnehagen, har det ført til at det har blitt veldig trist og mørkt der. Derfor vil jeg hjelpe til. Det er også i reaksjon mot disse programmene på TV, og de aktørene som tjener penger på dette. Dette er blitt en stor bedrift, og jeg er redd for at mange ikke bruker lyse makter i dette, men også mørke. Kanskje er det mer effektivt, men jeg er redd for at de bare flytter mørket til et annet sted.

Frimodighet. Skuland benytter ord som «Uro», «ånder», «lys og mørke» når han snakker, men sier han egentlig mangler et vokabular for å snakke om erfaringene. Samtaletemaet er ikke dagligdags blant prestene – særlig ikke sørpå. Nå håper han oppmerksomheten om barnehagen kan få følger:

– Jeg skulle ønske vi kunne få en diskusjon om denne typen fenomener og hvordan kirken skal forholde oss til det. Særlig siden 1800-tallets rasjonalisme er åndeverden blitt sett på som bare innbilning i vår lutherske kirke. Men det er voldsomt mange som tror på dette, og jeg mener at kirken med frimodighet må si at vi har den makten som skal til for å stoppe uro i hus. Vi kan ikke overlate dette til kommersielle krefter.

Han kaller det for et konfrontasjonsfelt for kristendommen i dag.

– Desto viktigere er det at vi kommer på banen. All erfaring tilsier at vi er gode på dette. Vi gjør det mest effektivt – og helt gratis, sier Skuland.