Tigger fra kristne under falskt navn

Personer i Kristen-Norge har fått gripende tekstmeldinger om en familie i akutt pengenød.

I slutten av januar fikk Atle Weibell fra Hommersåk i Rogaland en tekstmelding på mobilen som gjorde inntrykk på ham. Den var fra ettbarnsfamilien Reinert, som angivelig var i ferd med å bli kastet ut fra leiligheten.

«Vi skylder en husleie for 2010. Hadde vært takknemlig for hjelp, har begynt å begrave håpet. Kristen bakgrunn, men går ikke i kirken.»

Grepet. – Innholdet virket autentisk, sier Weibell, som vurderte å hjelpe familien. Noe gjorde ham skeptisk, derfor ville han sjekke noen formaliteter først. Han søkte både på navn og nummer på telefonkatalogen.no. Navnet ga ingen treff og nummeret var ikke oppført.

Weibell prøvde å få mer informasjon. Da han spurte «Reinert» om noen kunne bevitne historien, kom en e-post fra en arbeidsgiver som verken var oppført i telefonkatalogen eller i enhetsregisteret i Brønnøysund.

– Jeg ringte Økokrim for å spørre om de ville sjekke saken. De hadde ikke kapasitet, sier Weibell. Han spurte avsenderen om hvordan han hadde fått nummeret hans.

– Han sa noe om at jeg var blitt nevnt i noe Kjetil Fyllingen i Indremisjonsforbundet hadde skrevet, forklarer Weibell. Han forteller også at mannen oppga å ha sendt tekstmeldingen til rundt 120 personer. En av dem skal ha sendt penger.

Facebook. – Jeg har aldri vært i kontakt med denne personen, sier Kjetil Fyllingen, som er nettkonsulent i Indremisjonsforbundet. Det var han som tipset Vårt Land om saken.

Fyllingen forteller at han så på Facebook at Jon Ivar Tønnesen, en kateket på Sunnmøre, har fått lignende tekstmeldinger fra samme nummer.

Tønnesen sier at han la ut meldingene for å advare bekjente mot det han opplevde som forsøk på bedrageri. I de to meldingene, som er kommet med om lag to måneders mellomrom, er historiene nesten identiske: Den unge familien har kommet én måned på etterskudd med husleien og vet ikke sine arme råd. Der har prøvd alt, både Nav, banken og diverse hjelpeorganisasjoner.

I en av meldingene er «Reinert» byttet ut med «Familie Broedner (Christina, Florian og Jonas)».

Verdidebatt. Før vi prøver å ringe «Familie Broedner» ser vi at Sissel Johansen forteller om en tilsvarende hendelse på verdidebatt.no, Vårt Lands debattforum.

«Lurer på om det er pga. min registrering her på VD at jeg har begynt å få sms-er midt på natten fra fortvilte ukjente som skal sendes ut av landet - ved navn Christina, Florian og Jonas: fam. Broedner. De påstår at 'det er vanskelig å skrive om følelser i en sms', men de ber samtidig Gud velsigne meg og ønsker at de hadde betalt husleien og jobbet heltid istedenfor deltid... Da ville ikke alle nektet dem penger og lån,» skriver Johansen.

Bønn om hjelp. Vårt Land får ikke noe svar når vi ringer 916 47 565, som er «Broedners» telefonnummer. Men når vi noen timer senere ringer fra journalistens privattelefon får vi en tekstmelding som viser at de både har sjekket hvem som er avsender og forventer at telefonen handler om hjelpen de trenger:

«Hei Alf (?) Vi kjenner ikke hverandre, jeg så at du hadde forsøkt å ringe. Det går ikke så bra med oss. Takk om du ville ringe til min ektemann på telefon 971 31 997. Ha en velsignet Kveld!»

I tillegg kommer et spørsmål om vi kjenner noen «virkelig gode mennesker som kan hjelpe oss». I denne meldingen kaller «familien» seg for Gander.

«Skylder penger.» Når vi ringer det oppgitte nummeret presenterer vi oss og sier at vi ringer fra avisen Vårt Land og spør om vi snakker med Broedner.

Mannen, som snakker norsk med tysk aksent, bekrefter dette. Han forteller at han har leilighet i Stavanger, at problemene begynte i desember og at familien nå har frist på seg til klokka tolv. Da er det rett ut fra leiligheten hvis de ikke klarer å skaffe 3.100 kroner.

– Egentlig skylder vi 11.500 pluss 188 kroner i renter og purregebyr. Men vi kan klare oss med 3.100 hvis vi kutter inn på matbudsjettet og handler på kreditt i butikken, sier han og understreker gang på gang at det er hans egen skyld at han har havnet i den vanskelige situasjonen.

– Jeg jobber som frilanser, og har bare ikke klart å tjene nok penger de siste ukene. Jeg har vært naiv, sier han.

– Ikke etisk. Han forteller også at han ikke ønsker noen gave, det ville ikke være etisk.

– Hvis noen kan hjelpe meg, kan jeg klare å betale tilbake om noen måneder. Min kone er i ferd med å få jobb som tannlegeassistent, sier hun.

– Hvordan kan pengene eventuelt overføres?

– Jeg har et kontonummer som penger kan overføres til på nettbank, svarer mannen som åpenbart ikke har fått med seg at vi ringer fra en avis.

Vi kan ikke bekrefte at han får penger, og får heller ikke oppgitt nummeret.

Usikker. Han blir usikker når vi spør hva navnet hans var igjen, men svarer bekreftende når vi bruker et navn fra en av de andre tekstmeldingene, nemlig Gander.

– Du har brukt flere forskjellige navn bare i denne samtalen – og enda flere i tekstmeldinger? Hvorfor det?

– Vi har hatt angst, kan du forestille deg. Det kan få konsekvenser hvis noen ser at vi har hatt for lav inntekt.

– Men når dere ber mennesker om penger på bakgrunn av løgn – er ikke det forsøk på svindel?

– Hvis noen har hjulpet oss skal vil vi også stå ansvarlig for det. Når du bruker så kraftige ord vil jeg svare at jeg ikke har planlagt denne nøden. Alt har gått så fort.

– Hva er ditt egentlige navn?

– Når du bruker ord som løgn og svindel... Vi ønsker ikke oppmerksomhet rundt dette, sier mannen, som legger til at kona er syk og forklarer at det vil være belastende for henne hvis identiteten blir kjent.

– Hvor mange har dere bedt om hjelp på denne måten?

– Det er min kone som har skrevet det hele, jeg har ikke oversikt, sier mannen som sier at alle penger han har fått låne fra mennesker er betalt tilbake.

Etter samtalen sender han en tekstmelding der han skriver: «Vi lar gjerne Gud avgjøre på den siste dagen. For Gud er alle mennesker likt og alle Guds dommer er rettferdige. Ta vare på deg og dine!»