Tidligere kateket ønsker at kirken sier ja til vennesex

– Jeg tror hun snakker for mange, sier biskop Tor B. Jørgensen om Marianne som i gårsdagens Vårt Land gjorde seg til talskvinne for dem «som ikke fikser trofasthet».

Den tidligere kateketen skrev at hennes behov for nærhet, intimitet og sex blir dekket «hos noen mannlige venner i omtrent samme situasjon». Hun ønsker kirkelig aksept av det livet hun lever og utfordrer særlig homofililiberalere.

LES INNLEGGET: Vi som ikke fikser trofasthet

Klar beskjed. – Selv vil jeg gjerne ha klar beskjed om det er greit at vi som er single også har et sexliv, så lenge ting foregår i ærlighet, sier Marianne til Vårt Land. Hun mener at den minoriteten hun selv representerer, er mye mer «oversett» enn homofile i kirken.

– Jeg er blitt ganske lei av at så mye i kirkedebatten har handlet om ekteskap. De fleste nordmenn er jo ikke lenger gift, men til oss sier kirken at vi må leve uten sex, sier leserbrevforfatteren som Vårt Land har akseptert å anonymisere.

– Marianne reiser store og viktige spørsmål om en virkelighet som kan gjelde ganske mange. Dette er nok mer utbredt også i kristelige sammenhenger enn vi har lyst til å erkjenne, sier biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland.

DISKUTER: Vennesex på biskopens bord

Uforpliktende sex? – Når du sier ja til homofili, er det da naturlig også å si ja til uforpliktende sex mellom kristne venner?

– Nei. Man kan ikke bruke velvilje overfor homofilt samliv til å oppheve at både heterofile og homofile er forpliktet til å plassere seksualitet innenfor en ansvarlig ramme.

– Vil en kirkelig anerkjennelse av utenomekteskapelig sex tvinge seg fram på samme måte som det har skjedd med kirkens holdning til homofilt samliv?

– Det er allerede og blir i stadig større grad en utfordring hvordan vi snakker om utenomekteskapelig sex. Da er vi inne på debatten om samboerskap, og den har ikke kirken gjort seg ferdig med ennå, svarer Jørgensen.

VERDIDEBATT.NO: Kjære Marianne. Seksualitetens kompleksitet, et forsøk på svar

Ikke skapt for monogami? – Hva vil du si til Marianne, som mener hun ikke er skapt for monogami og som ønsker en anerkjennelse av det livet hun lever?

– Fordømmelses- og utestengelsesmekanismene er ikke like sterke som før. Vi driver ikke med dyneløfting, men hun må erkjenne at kirken ikke anerkjenner en seksualitet som ikke bærer i seg et tydelig uttrykk for ansvar og forpliktelse.

– Mener du at Marianne lever i synd?

– Jeg mener at hennes livsstil ikke samsvarer med idealene i vår kirkelige tradisjon. Begrepet synd synes jeg kan være vanskelig å bruke. I møte med mennesker som Marianne må kirken vise varsomhet og respekt for menneskers sårbarhet, svarer biskopen i Sør-Hålogaland.

Synd? Øivind Benestad, talsmann for stiftelsen MorFarBarn og medlem av Kirkemøtet, er derimot klar på at kvinnen som velger «vennesex», lever i synd:

– Ja. Brudd på Guds bud og vilje er synd, uansett hvilket livsområde det gjelder, sier han.

– Tror du en kirkelig anerkjennelse av utenomekteskapelig sex vil tvinge seg fram på samme måte som med homofilt samliv?

– Hvis kirken oppgir ekteskapet og mor-far-barn-relasjonen som grunnleggende norm for familie og samliv, tror jeg svaret er ja. De fleste argumenter man nå hører for homofilt samliv, kan også anvendes på annen seksuell atferd. Tusenkronerspørsmålet er dette: Dersom kirken avskaffer hetero-normen som grunnlag for sin teologi, hva skal man da sette i stedet? Og hva er begrunnelsen for den nye normen? Dette burde alle kirkeledere tvinges til å svare på, sier Benestad.

Utgangspunktet for innlegget som Marianne skrev i Vårt Land i går, med tittelen «Vi som ikke fikser trofasthet» var forfatterpresten Karsten Isachsens innlegg «Tørk aldri tårer uten hansker» før helgen.

LES MER OG BLI MED I DEBATTEN: Karsten Isachsen: De homofile har vunnet, kirken har tapt

Bønn om tilgivelse. Isachsen mener at kirken må be homofile om tilgivelse, og at kirken «har vært selvopptatt, kjølig, ondartet og behandlet de homofile forferdelig dårlig i lange, lange tider». Marianne har opplevd at det i kirken er «masse fortielse og fordømmelse, også blant homofililiberale, siden bare de som vil ha tosomhet og trofasthet godtas».

«Er det bare ‘sølibat’ som er i orden? Må jeg leve uten nærhet og intimitet resten av livet? (...) Hva anbefaler Karsten Isachsen eller de såkalt liberale biskopene? Han vil at homofile ‘skal få leve sitt liv på sine egne premisser’. Gjelder det meg også?» spør Marianne i avisinnlegget.

– Hva svarer du Marianne, Karsten Isachsen?

– Jeg svarer: Ja, du skal få leve ditt liv på dine premisser. Jeg sier til alle: Du skal ikke skamme deg over at du er et menneske eller over det mennesket du er. Kirken har vært veldig ivrig i oppdraget som skam-utdeler, og det vil jeg ha slutt på. Marianne har gjort valg utenfor hovedgata, og til henne vil jeg si: Du må tenke gjennom dine valg, slik at ikke du eller andre påføres stor sorg.

– Litt voldsomt. – Når du sier ja til homofili, er det da naturlig også å si ja til uforpliktende sex mellom kristne venner?

– Ordene «uforpliktende sex» smaker ikke godt. Å ha sex som når man handler på 7-Eleven, synes jeg er galt. Sex med venner blir litt voldsomt for meg, men jeg er enig med til min danske kollega, dikterpresten Johannes Møllehave, når han skriver: «Kjærligheten er full av ureglementerte taklinger», svarer Isachsen.

Han mener kirken og samfunnet må akseptere at ikke alle passer inn i «hovedoppskriften i livets vidunderlige puslespill», men at det uansett hvor spesielt et menneske er, alltid «finnes en som passer for deg».

Karsten Isachsen advarer mennesker mot «å gå inn i opplegg som meget sannsynlig vil ende med abort»:

– Der setter jeg grensen. Dersom det inntreffer graviditet, skal barnet ønskes velkommen. Barnets beste er alltid viktigst, understreker Isachsen.