Tatt av 
salme-
bølgen

Det er ledermøte i NRK: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, som sier om seg selv at han er ikke-troende, står med salmeboka i hånden og er forsanger når møtet innledes med Petter Dass mesterverk fra 1600-tallet:

«Herre Gud, ditt dyre navn og ære,
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele, de trette træle,
alt som har mæle, de skal fortelle din ære»

Salmen er nummer én i den nye salmeboka. Den uvanlige vrien på ledermøtet i den ellers så religionsnøytrale rikskringkastingen skyldes den forestående Salmemaratonen som NRK skal gjennomføre i Vår Frue kirke i Trondheim i årets første adventshelg: 60 timers direkte-TV med fremføring av alle de 899 salmene i Den norske kirkes nye salmebok, fremført av et par hundre kor, sangsolister og grupper fra hele landet.

Fra og med kl 12.00 fredag 28. november til og med cirka kl 24.00 søndag 30. november NRK sende salmemaratonet direktepå tv. Du kan søke opp ditt kor på NRK Nett-TV, ønsket salme eller salmekategori et par timer etter at koret har sunget.

– Fullstendig gal idé!

– Utgangspunktet er en fantastisk, men fullstendig gal idé, sa NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen da han i mai røpet ideen for første gang gjennom Vårt Land.

Han vet godt at mange er negative til at NRK fortsatt har kristne, forkynnende programmer.

– Men i NRKs mandat står det at vårt oppdrag som allmennkringkaster blant annet er å ta vare på og utvikle norsk kultur og språk. Bedre måte å gjøre dette på enn å løfte fram salmeboka som en viktig del av vår felles kulturelle skatt i Norge, finnes knapt, svarte Eriksen på spørsmål om forventet kritikk mot storsatsingen på salmesang.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ny bølge

– NRKs salmesatsing er en del av en ny bølge: Salmene spiller en rolle for flere enn dem som utgjør menighetskjernen og for dem som lærte salmene gjennom pugging på skolen. De senere år har vi sett at også mange som har vokst opp uten kontakt med salmene, blir fascinert av disse ordene og tonene, sier Jan Inge Sørbø, forfatter og professor i litteraturhistorie ved Høgskulen i Volda.

Han mener at salmene har flere dimensjoner: De er troens kilde og hjelper mennesker til å finne ord for sin tro, samtidig som salmene har vært og er en viktig del av vår kulturtradisjon og samfunnsliv.

– Salmene er historisk den mest brukte og varige litterære sjangeren som finnes. Det var de største dikterne, nasjonenes fremste litterater, som var salmediktere. Salmene oppsummerer livserfaring og gir fortettede formuleringer av trosinnholdet. I salmetekstene ligger det tusenvis av års livserfaring, påpeker Sørbø.

LES NETTLEDER: NRK med illustrert sakte-radio

Damekoret Glam

– Vi må ta oss litt sammen, men vi kan være alvorlige når det trengs, sier Marte­ Eide.

Det var hun som sammen med to andre startet ­damekoret Glam. Opptakskravet er at man må ha noe å bidra med både musikalsk og sosialt. Sammen med mer enn 200 andre kor skal Glam pløye seg gjennom den relativt nye salmeboka på direkte-sendt TV.

Til vanlig øver de i Ryen kirke i Oslo, men i dag øver de hjemme hos et av medlemmene. Alle gleder seg til salmemaratonen i Trondheim.

– Det blir jo mest en sosial greie. I hvert fall for oss, sier Eide.

LES OGSÅ: Lager sakte-TV av salmeboka

Synge med

I Trondheim har de fått tildelt blant annet den rolige salmen «Som når et barn kommer hjem om kvelden».

– Når jeg hører ordet «Glam», er ikke salmer det første jeg tenker på. Skal dere sprite opp salmene litt?

– Ikke i maratonen. Der skal vi fremføre salmene på en måte som gjør at alle som ser på kan synge med, sier Ingelinn Gramstad, som er visedirigent og ­leder sangen i dag.

Til vanlig synger de pop- og gospelsanger, men alle i koret kjenner godt til salmene. De fleste koristene er kristne.

– Hva er spesielt med salmer?

– I salmer tenker jeg mer på teksten enn på det musikalske. Teksten er så gjennomarbeidet at den varer, sier Gramstad.

Hun synger for barna sine om kvelden.

– Kjære vene, det er så mange flotte salmer, sier hun.

To og et halvt døgn

Fredag 28. november klokka 12 ringer ­kirkeklokkene for NRKs nye «sakte-TV»-satsing. Sendingen vil gå uten stopp på NRK2 fram til rundt midnatt søndag 30. 
november

NRK håper og tror at dette blir en adventshelg som folk kommer til å huske.

– Ambisjonen er å lage en liten folkefest, forteller NRKs Odd Rune Wolden.

Fra NRK er totalt 50 personer involvert under sendingen som varer i to og et halvt døgn. Wolden er programleder sammen med Camilla Tjønn Thingvoll.

Trodde det var spøk. I NRK-huset i Trondheim sitter idéskaperen.

– Jo, ideen tar jeg æren for, ­sier Helge Gudmundsen, NRKs mangeårige salme- og andaktsgeneral.

– Jeg luftet tanken for 
redaksjonssjefen min. Han trodde­ det var en spøk. Men ­etter en tid forsto jeg at han hadde tatt ideen med oppover i NRK-systemet. Til og med kringkastingssjefen tente på dette. Jeg er overveldet over hvordan NRK har utviklet dette til en storsatsing som involverer korbevegelsen, kirkemusikere, menigheter – ja folk i hele landet, sier Gudmundsen.

Som programleder gjennom 20 år for programmet «Salmer til alle tider» vet han bedre enn de fleste at salmer er noe som opptar og beveger langt flere enn de faste gjestene i kirker og bedehus.

I sorg og glede

Åge Haavik er seniorrådgiver i Kirkerådet i Den norske kirke med ansvar for liturgi og gudstjenesteliv.

Han deltok i arbeidet med utvikling av ny salmebok og siterer gjerne kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen « En salmebok er noe de fleste av oss bruker i sorg og i glede.»

Haavik mener salmene gir oss ord og toner når vi leter etter ordene og har vanskelig for å uttrykke oss.

– Dermed får salmesangen en sterk posisjon.

– Hvorfor kan ikke vanlig popsanger og viser ta den samme posisjonen?

– Det er ikke noen til hinder for at popsanger og viser kan gjøre det, men salmene går til dypet i sjelen på en annen måte. Sjelen er det innerste rom hvor vi oppbevarer våre største gleder og dypeste sorger. For mange er salmer noen som rører ved det aller innerste, påpeker Haavik.

Kollektiv hukommelse

– Salmene er en de av vår kollektive hukommelse, sier Yngve Slettholm, lederen i Norsk kulturråd.

Han er komponist og musikkprofessor, og mener denne funksjonen kan svekkes når mange mennesker ikke lenger lærer salmer.

– Men vi ser fortsatt at salmer har stor gjennomslagskraft. Jeg tror det har sammenheng med at mange av de tradisjonelle salmene har veldig gjennomreflekterte tekster som rommer noe mer enn det man kan oppfatte som klisjeer og gammeldagse formuleringer. Mange av de nyere sangene som kommer, for eksempel lovsangstekster, mangler den dybde og bredde som salmene representerer, mener Slettholm.

LES OGSÅ: Etterlyser 'fotballstemning' i kirken

– Viktig skatt

– Å synge gjennom hele salmeboka er en kjempegod ide, synes Anne Enger, tidligere kulturminister (Sp) og nå fylkesmann i Østfold.

– Salmene er en viktig skatt som samfunnet eier i fellesskap og som betyr mye for mange. Salmene er viktig også for dem som ikke synger, for det er så mye gjenkjennelse i tekstene, sier hun.

Enger ledet utvalget som i 2013 la fram kulturutredningen som understreket kirkens rolle som kulturfaktor og kulturformidler:

– Det var kirken som brakte musikken og bildekunsten ut til bygdene. Slik ble også salmesangen allemannseie og dermed også dikt og poesi. Salmene er en viktig del av hele nasjonens kulturarv.

– Betyr salmene noe for deg personlig?

– Absolutt. Jeg er glad i mange salmer og husker dem utenat. Jeg synes verdifullt å kunne salmetekster. Det har jeg stor glede av, svarer Enger.

Utenat-læring

Hun gikk på skolen den gang det fortsatt var vanlig å lære salmetekster utenat. Det samme gjorde Jan Inge Sørbø:

– I dag diskuteres det om det er noen vits i at barn og unge skal lære salmer, med begrunnelsen at de ikke har noen mulighet til å forstå innholdet. Men før var det slik at folk skulle lære salmene da de var unge og kunne lære tekster utenat, og at de skulle bruke resten av livet til å forstå betydningen av ordene. Slik tenker vi ikke lenger, for nå er grunnholdningen ofte at vi dropper det som det ikke er kjekt å lære.

Sørbø mener hans største fordel som litteraturviter er at han som ungdom leste mye i Bibelen og lærte mange salmer både på skolen og i konfirmasjonstiden.

– Slik ble jeg fortrolig med det religiøse språket, og oppdaget hvor viktig både bibel- og salmetekster har vært i den allmenne skjønnlitteraturen. Det har jeg hatt stor faglig nytte av, sier litteraturprofessoren.

Pugging er ut

Men hva skjer nå da, når salmepugging er ute både fra skolen og mye kirkelig undervisning, og når mange mennesker ikke lenger har salmetekster og bibelfortellinger som referanseramme?

– Det skjedde en endring fra rundt 1970. Da ble det slutt på å lære mange salmer utenat. Barn og unge slapp unna salmepuggingen, og salmesang ble mye mindre vanlig blant annet i skolen. Det er mange glade for. Men det er påfallende å legge merke til hvor mange som, når de blir litt eldre, oppdager eller gjenoppdager salmene. Det er stadig folk som opplever kraften i de religiøse og poetiske tekstene – og som setter pris på de gamle salmetonene, har Sørbø erfart.

– Bare tenk på alle de sekulære artistene som de siste tiårene har fått øynene opp for salmene, og som i nye versjoner har fremført dem på konserter og plater, og i mange tilfeller gitt dem nytt liv.

Vil ha originaltekst

Litteraturprofessoren har lagt merke til at artistene som oftest vil ha originaltekstene, ikke de nyere bearbeidelsene som er mer lettforståelige.

– Hvorfor er det slik?

– Fordi de gamle tekstene er best. De fleste salmebokkomiteer i århundrenes løp har skadet salmeskatten ved å overprøve de opprinnelige tekstene. Når originaltekstene er så etterspurte, er det fordi de representerer noe helt annerledes enn tekster i vår tid som er preget av en såkalt ekko-effekt der alle sier det samme.