Storm av reaksjoner da korset bleknet

Noen malingstrøk for å tone ned korset ved inngangen til Gjerpen gravkapell i Skien har utløst sterke følelser og mange reaksjoner.

– De kirkelige fellesråd strekker seg lengre enn de må for å imøtekomme ønsker om legge til rette for ikke-kirkelige begravelser. Det er særlig korssymbolet som er problemet – for Human-Etisk forbund, Frank Grimstad, direktør i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA).

– Hysterisk frykt. «Hysterisk frykt for kors» var overskriften på lederartikkelen som redaktør Lars Kittilsen i avisen Varden skrev tidligere denne uka.

Det var de som først brakte nyheten om at korset på Gjerpen kapell i Skien er malt over, etter ønske fra Human-Etisk Forbund.

Hen­sik­ten med å skjule kor­set er å gjøre ka­pel­let livs­syns­nøy­tralt. Kirkeverge Jo­runn Fliid opplyste at det bare er Hu­man-Etisk For­bund som har bedt om at dette burde gjøres.

Dermed begynte mediestormen, blant annet med en rekke innlegg der lesere raste mot humanetikerne som «vil rasere den kristne kulturarven», er «hårsåre» og «ikke tåler å se kristne symboler».

Lurveleven. Journalist Tore Svarverud konstaterer at «det har blitt et lurveleven i Vardens spalter etter at vi brakte nyheten om at korset er blitt malt over, av hensyn til ikke-kristne pårørende.»

Or­ga­ni­sa­sjons­sek­re­tær Main Stens­holt Holte i Human-Etisk Forbund (HEF) i Grenland, synes kritikken er usaklig og debatten uryddig:

– Dette handler ikke om Human-Etisk Forbund, men om den nye Gravferdsloven. Vi har ikke stilt krav og trumfet gjennom at ting skal endres eller fjernes. Vi har bare deltatt på et dialogmøte i regi av Kirkelig fellesråd i Skien, og etterpå fulgt opp deres ønske om tilbakemeldinger om hvordan gravkapellene kan fungere mer livssynsfleksible, sier Stens­holt Holte til Vårt Land.

Årlig dialogmøte. I fjor høst arrangerte Kirkelig fellesråd i Skien et dialogmøte med representanter for andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Dette er i samsvar med den nye Gravferdslovens krav om at den som har forvaltningsansvar for gravlegging «minst en gang i året (skal invitere) de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, til et møte for å drøfte hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas». Med unntak av i to kommuner har Den norske kirke dette ansvaret i hele Norge.

– I etterkant av dialogmøtet kom det fra Human-Etisk Forbund ønske om å tildekke kors og utsmykning med kristne symboler, når de pårørende selv ber om det, forteller kirkeverge Jorunn Fliid i Skien til Vårt Land.

Human-Etisk Forbunds Main Stens­holt Holte mener det er Kirkelig fellesråd, ikke HEF, som fortjener ære – eller kritikk – for det som har skjedd i Skien.

– Inkluderende fellesråd. – Kirkelig fellesråd har vært meget profesjonelle, åpne og inkluderende. Jeg mener at de er i forkant av andre fellesråd i forståelse av hvor viktig det er å ta hensyn til mennesker som ikke vil ha kristne symboler ved begravelser. Derfor er det feil at vi får æren for den gode jobben som Kirkelig fellesråd her i byen har gjort for å få på plass livssynsfleksible kapell, sier HEF-lederen.

– Mener Human-Etisk Forbund prinsipielt at alle kristne symboler må bort fra gravkapeller?

– Idealet må være sambruk. I mange tilfeller vil det være mulig å fjerne eller tildekke kors og andre kristne symboler, av hensyn til de som ikke er kristne, svarer Stensholt Holte.

Hun argumenterer med den nye Gravferdslovens krav om at «gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn».

– Ikke kirkens ansvar. KA – Kirkelig arbeidsgiver- og interesse-organiasjon fremholder imidlertid at denne loven ikke omhandler gravkapeller, utsmykning og begravelsesseremonier.

– Livssynsnøytrale seremonirom ble satt på dagsorden gjennom stat/kirke-forliket i Stortinget i 2008. Her er det et eget punkt om dette temaet. Her slås det fast at det er kommunene, ikke Den norske kirke, som har ansvar for oppfølging av denne saken, sier KA-direktør Frank Grimstad.

Han vil ikke gå inn i den konkrete saken i Skien, fordi han bare kjenner den fra avisene.

– Men generelt ser vi at dette temaet – livssynsnøytrale seremonirom – blir mer og mer aktuelt. Det er et problem at kommuner ofte spiller ballen i fanget på kirkevergen. Mitt inntrykk er at fellesrådene da strekker seg et stykke på vei, iblant lenger enn de må, for å finne gode løsninger lokalt, svarer Frank Grimstad.

– Har Kirkelig fellesråd i Skien strukket seg for langt, kirkeverge i Skien, Jo­runn Fliid?

– Nei, men jeg forstår at det kommer reaksjoner. Folk flest er ikke klar over våre oppgaver og vår formelle rolle. Vi kan ikke vente at innholdet i Gravferdsloven og Stortingets kirkeforlik er kjent blant folk flest. Kirkelig fellesråd har forvaltningsansvar for all gravlegging i Skien. Vi har god dialog med kommunen og med mangfoldet av tros- og livssynssamfunn. Vi er jo lovpålagt et drøftingsmøte som innebærer dialog, og da kan vi ikke bare svare nei, nei, nei, men må vise vilje til dialog.