Statskirken blir folkekirke

Alle partiene på Stortinget står bak når Grunnloven endres og Den norske kirke blir mer fristilt fra staten. Innstillingen fra stortingskomiteen legges fram tirsdag.

Vedtaket som fattes senere i mai endrer på historisk vis statens forhold til Den norske kirke: Regjeringen skal ikke lenger utnevne proster og biskoper, og Norge har ikke lenger noen offisiell statsreligion. Samtidig endres ikke finansieringsmodellen. Prester skal fortsatt være statstjenestemenn og lønnes over statsbudsjettet.

Historisk. Endringene i Grunnloven og kirkeloven er resultat av et arbeid som startet med et forlik på Stortinget i 2008.

– Dette er historisk både for Den norske kirke og for politikerne på Stortinget, sier Svein Harberg (H) som har vært saksordfører i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen.

Folkekirke. Komiteen legger tirsdag fram innstillingen til ny kirkelov, der det slås fast at det vi til nå har kjent som «statskirken» fra nå av skal ha en rolle som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke.

– Men bortsett fra dette klare oppdraget, endres Den norske kirke til å bli et trossamfunn på linje med alle andre trossamfunn, sier Harberg.

Samtlige partier på Stortinget står bak innstillingen som legges fram tirsdag.

Forslaget presenteres tverrpolitisk på Løvebakken tirsdag ettermiddag, der også kirkerådets leder Svein Arne Lindø, ledende biskop Helga Haugland Byfuglien og direktør i kirkerådet Jens-Petter Johnsen deltar.