Nyheter

Snart slutt på håndskrevne kirkebøker

Etter 400 år skal de over på data.

Foreløpig føres kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og dødsfall på gamlemåten i store skinninnbundne protokoller. I løpet av året er målet å innføre et dataprogram som skal ta over. Inntil alt fungerer som det skal, blir det dobbeltføring med både protokoll og data.

Overgang tar tid. Data er i bruk i mange sammenhenger i kirken, men kirkebøkene har foreløpig overlevd i gammel form.

En god del menigheter har som en prøveordning fylt inn opplysningene på data og klistret utskrifter inn i kirkeboken, forteller kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug.

Hun opplyser at målet er å få til overgangen fra penn og papir til data i løpet av året.

– Det blir en overgangsfase med kursing og bruk av det nye programmet. Bøkene lukkes nok ikke med det første, det blir en periode med dobbeltføring.

Unntatt offentlighet. Innholdet i kirkeboken er personopplysninger som ikke skal være offentlige, enten boken føres på papir eller elektronisk. Opplysningene er unntatt offentlighet i 60 år.

Den enkelte kan likevel komme på kirkekontoret og be om å få se hva som står om ham eller henne i kirkeboken. Det er sjelden det skjer, opplyser Kirkelig fellesråd i Oslo.

Kirkebøkene skal plasseres i brannsikre hvelv, og etter 80 år overlates de til Riksarkivet eller de lokale statsarkivene. Der blir de både mikrofilmet og digitalisert slik at de blir tilgjengelige på data. Kirkebøkene er et av de viktigste hjelpemidlene for slektsforskere.

Gamle bøker. Selv om nye kirkebøker fortsatt føres for hånd, har Norge vært langt framme når det gjelder å gjøre de eldre bøkene tilgjengelige.

Fra 2005 til 2008 gjennomførte Riksarkivet en omfattende digitalisering av kirkebøker slik at alle via internett nå kan søke i gamle kirkebøker fra hele landet.

– Vi har nærmere 4 millioner kirkeboksider som er indeksert og lagt ut i Digitalarkivet. Materialet er hentet fra rundt 11.000 kirkebøker som er avlevert, forteller informasjonssjef Margaret S. Aarsæther i Arkivverket.

– Den eldste kirkeboken i Norge er fra 1623. Det er ikke mange bøker som er så gamle. Men fra begynnelsen av 1700-årene er det mye materiale.

Av hensyn til personvernet er årstallet 1930 foreløpig satt som grense for nytt materiale fra kirkebøkene som kan publiseres digitalt av Arkivverket. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter