Nyheter

Skamroser skandale-prostier

Skandalene har stått i kø for Den norske kirke i Glåmdalen. Sjefredaktøren i lokalavisa er imponert over kirkens opprydding.

Overgrep, porno, vold, løgn og bedrag. Den ene vonde saken har avløst den andre i skandaleføljetongen fra kirkelivet i glåmdalsdistriktet i Hedmark.

Avisa Glåmdalen skriver på lederplass at man forventer av kirkelig ansatte at de «står fjellstøtt på en grunnmur av De ti bud, og der eksempelvis det å lyve og stjele er alvorlige brudd på dette fundamentet.»

Stygg liste. Men av og til er det avstand mellom lære og liv, og sjefredaktøren lister opp følgende saker som i løpet av kort tid har skadet kirkens rennomé i denne delen av Hamar bispedømme:

  • Avsløring av barneporno på kirkeansattes pc.
  • Lastet ned annen type pornografi på en pc på et kirkekontor.
  • To rettsinstanser slår fast at prester er løgnere.
  • En ansatt må slutte som følge av utilbørlig opptreden.
  • Prest dømt åtte års fengsel for vold og seksuelle overgrep mot stedatter.
  • Kirkeansatt innrømmer underslag av offentliges penger.
  • I tillegg har retten fått innsikt i at en tidligere respektert sognerpest var voldelig mot sine tre barn.

Tilitskrise. Avisa Glåmdalen skriver på lederplass at at når alt dette skjer i et lite kirkemiljø i løpet av få er «er begrepet tillitskrise neppe å ta for hardt i.»

Redaktøren tror ikke prester og andre kirkeansatte i glåmdalsdistriktet er verre enn i resten av landet.

Unntaket er den såkalte prestesaken, som ifølge avisa «forhåpentlig er et grotesk enkelttilfelle selv i nasjonal sammenheng.»

Imponert. Nordberg sier til Vårt Land at han er imponert over hvordan kirkeledelsen i de to prostiene Vinger og Odal og Solør har tatt tak «i hver eneste sak, vært åpne om det som har skjedd og ikke forsøkt å løse dem «administrativt», som man sier.

– Er tilliten til kirken i Glåmdalen gjenopprettet?

– Det vil det nok være ulike syn på blant folk i distriktet. Men det er klart at folk begynte å lure når det på toppen av alt kom en sak der en kirkeverge har brukt kirkens penger til private formål. Kirken tåler nok ikke flere saker av denne typen. Men jeg har ingen grunn til å tro at det kommer flere, heller.

Skryt til proster. Mange ganger er det avisene som starter opprydningen i tvilsomme kirkesaker. Slik har det ifølge sjefredaktør Nordberg ikke vært i glåmdalskirkene.

– Nei, kirken har vært flink til å ta tak i sakene selv. Man har gått til politiet med underslagssaken uten å forsøke å rydde opp internt, og man har holdt seminarer om vold og sex og satt det veldig på dagsorden, framholder Nordberg.

Han berømmer de to eksprostene i Glåmdalen, Trine Færevåg i Solør og Ingrid Vad Nilsen i Vinger og Odal, for måten de taklet de vanskelige sakene på.

– Eksemplarisk, mener sjefredaktør Nordberg, som tror den nye kirkeledelsen vil fortsette i samme spor.

Hyggelig. Tidligere prost Ingrid Vad Nilsen synes det er hyggelig å få anerkjennelse fra redaktøren i Glåmdalen og mener kirken har mye å hente på å være åpen når det oppstår vanskelige saker.

– Det har kanskje vært en tendens til at jo mindre åpenhet, jo bedre er det. Våre erfaringer er de motsatte, sier Vad Nilsen til Vårt Land.

Hun sier det var godt å lese lederartikkelen i Glåmdalen.

– Det gjør godt etter å ha hatt med såpass tunge saker å gjøre, sier hun.

– Hva tenkte du da da ene saken etter den andre dukket opp i distriktet?

– Min første tanke var faktisk: «Er det meg det er noe galt med? Hvorfor skal jeg bli stående midt oppi alt dette?» Men så gjald det å prøve å gjøre det som var rett og godt, ikke bare for kirken, men for hele lokalsamfunnet.

– Kommer det mer?

– Det kan ingen si med sikkerhet, men jeg håper ikke det. På den annen side kan man spørre om det er flere slike saker i Glåmdalen enn andre steder. Kanskje forskjellen er at vi praktiserte en åpenhet rundt det som var vanskelig og ikke prøvde å feie det under teppet? antyder tidligere prost Ingrid Vad Nilsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter