Skal støvsuge skoler for ulovlig religion

Fylkeslaget i Hordaland går denne våren mer håndfast og systematisk til verks enn humanetikerne noen gang har gjort for å kartlegge brudd på det opplæringsloven sier om religion i den offentlige skolen. En ressursgruppe skal støvsuge samtlige skoler i fylket. Ulovlig salmesang og misbruk av skoletimer til religiøs praksis skal opp på bordet.

Gruppa hadde sitt første møte 25. april og har allerede begynt å få inn svar fra skoler i Nordhordland og Bergen.

– Vet ikke Human-Etisk Forbund nok om dette fra før? 

– Jo, vi vet mye fra før, men vi vet helst om de skolene der retningslinjene ikke blir fulgt og der det er foresatte som jobber aktivt for å få skolene til å følge reglene, sier Magnhild Bøe-Hansen, organisasjonssekretær i Hordaland fylkeslag av Human-Etisk Forbund.

Problemet. Hun verken håper eller tror at de fleste skolene bryter reglene.

– Vi ønsker å kartlegge hvordan situasjonen faktisk er for å se hvor mange skoler det gjelder. Vi ønsker også å løfte frem den gode praksisen som mange skoler har. En annen ting er at vi opplever at flere kommunepolitikere og rektorer ikke anser problemet for å være reelt. En grundig undersøkelse vil frembringe kvantitativ data som kan være et godt redskap for å si noe om omfanget, sier Bøe-Hansen.

– Hva er det største problemet knyttet til religionsutøvelse i skolen, slik du ser det?

– HEF har ingen problemer med at barn og ungdom lærer om ulike religioner, tradisjoner og skikker. Problemet oppstår når det læres bort som sannheter, og barna læres opp i en religiøs retning. I en offentlig skole skal en ikke læres opp i at en tro er bedre eller riktigere enn en annen, svarer organisasjonssekretæren.

Rett til frihet. Bøe-Hansen mener at særlig eldre barn bør få møte ulike religiøse tekster som de kan diskutere.

– Det er masse læring i dette. Men da må de også få redskapet til å drøfte og diskutere teksten objektivt. Skolen skal være religionsåpen. Retten til frihet fra religion skal være like respektert som retten til å vise hvilken religion man har.

Målet er et samtlige skoler skal ha svart innen sommerferien. I tillegg er foresatte og medlemmer i forbundet bedt om å melde inn erfaringer. Disse skal foreligge i september/oktober.

– Hva skal kartleggingen brukes til?

– Til bevisstgjøring av retningslinjene, til å få kommunene til å ta ansvaret de har overfor skolen og til å få rektorer til å imøtekomme foreldre på en ok måte ved å vise respekt og toleranse for deres livssyn, sier Bøe-Hansen.

Ingen svarte. Human-Etisk Forbunds lokallag i Bergen gikk i fjor ut og spurte samtlige skoler i kommunen om hvordan de praktiserte ordningen med skolegudstjenester. Ikke en eneste skole svarte på henvendelsen.

– Hvordan tolker du dette?

– Det kan være at spørsmålsstillingen vår var uklar. Men vi opplever ofte at skolene er uvillige til å diskutere egen praksis på dette feltet, både med oss og med foresatte. Svært mange foresatte kontakter oss nettopp fordi de føler de blir dårlig tatt i mot av skolene, og at de blir sett på som vanskelige foreldre. Vi har sagt at vi kun ønsker å kartlegge om skolene følger de retningslinjene som er gitt og som de er forpliktet til å følge. Vi har krevd verken mer eller mindre, sier organisasjonssekretær Magnhild Bøe-Hansen i Human-Etisk Forbund.