TRONDHEIM: – Dumt, vi burde kunne bruke kirkeklokkene som man gjorde i gamle dager; for å varsle om fare og alvor. For eksempel i aksjoner om klima, menneskeverd og internasjonal solidaritet, sier Geir Ludvigsen, bispedømmerådsmedlem i Nord-Hålogaland, til Vårt Land.
Han gikk på Kirkemøtets talerstol mandag og argumenterte for at kirkens samfunnsengasjement også burde føre til at man kan ta i bruk kirkeklokkene i solidaritetsaksjoner.
Men Ludvigsen fikk ingen støtte. Heller ikke fra Tor B. Jørgensen, biskopen i Sør-Hålogaland som vanligvis går i front når kirken markerer seg i samfunnsdebatten.
LES OGSÅ: Vil at kirkene skal være kirker
Sympati, ikke støtte
– Jeg har stor sympati for Ludvigsens grunntanke, men her tenker jeg at det er riktig og nødvendig å være restriktiv, sa han i debatten.
– Hvor aktuell er denne problemstillingen, Jørgensen?
– Jeg har i min tid som biskop fått ganske mange henvendelser om dette temaet. Minst ti ganger har det kommet forespørsler om bruk av kirkeklokker i forbindelse med lokale aksjoner og markeringer. Det har gjerne dreid seg om aksjoner om temaer som klima, miljø og olje.
– Hva har du svart?
– Jeg har alltid svart nei. Hvis man først svarer ja til noen, blir det vanskelig å sette grenser senere. Hvis vi åpner for slik ringing i kirkeklokker, vil det føre til betydning økning i etterspørselen og mange ubehagelige diskusjoner. Det synes jeg vi skal spare kirken og lokalsamfunnene for, svarer Tor B. Jørgensen.
Intet nytt
Ringing i kirkeklokkene knyttet tilsamfunnsmessige konfliktsaker, er ikke noe nytt verken i Norge eller internasjonalt.
Geir Ludvigsen peker på at det er lang kirkelig tradisjon for slikt. I forkant av klimatoppmøtet i København for få år siden, ble det for eksempel startet en klimaaksjon, en kirkeklokke-stafett med utgangspunkt i kirken på Svalbard: «Rop fra Arktis»-aksjonen førte til at det ble ringt i mange kirkeklokker i flere land.
LES OGSÅ: En uunngåelig opprydning
I fjor dukket det nynazistiske Svenskarnas parti opp på Gotland i forbindelse med det årlige, tverrpolitiske møtestedet Almedalsveckan. Motdemonstrasjonen mot nynazistene ble kraftig styrket da halvparten av Gotlands 92 middelalderkirker satte i gang klokkene sine idet minipartiets leder gikk på scenen. Partilederen ble overdøvet av de mange høylytte kirkeklokkene.
Mørklegging av kirker
De siste månedene er den omstridte, sterkt islamkritiske Pegida-bevegelsen i flere europeiske land møtt med kirkelige motdemonstrasjoner, både i form av kirkelig klokkeklang og mørklagte kirker.
Særlig mye oppmerksomhet vekket det da domprosten i Köln slo av lampene som lyser opp den enorme Kölnerdomen. Feldhoff ville ikke at et av Tysklands mest kjente landemerker skulle synes i bakgrunnen mens den høyrepopulistiske bevegelsen Pegida marsjerte forbi.
Geir Ludvigsen synes dette er gode eksempler på tydelig kirkelig samfunnsengasjement og sterke symbolhandlinger.
– Det som skjedde på Gotland var fantastisk. Men det kunne ikke ha skjedd i Den norske kirke med reglene som Kirkemøtet nå vedtar, sier Ludvigsen.
LES OGSÅ: Kirken krever flere Syria-flyktninger til Norge
Han mener dette er et uttrykk for «kirkens problematiske forhold til politikk». I de nye reglene for bruk av kirkens klokker er det riktignok en liten åpning: «Kirkerådet og Bispemøtet kan bestemme at kirkens klokker skal brukes i spesielle situasjoner.»
Men det synes Ludvigsen er et tynt halmstrå:
– Dette er uttrykk for overstyring av soknenes selvstendighet. Her fratar man lokalkirken myndighet, mener han.
Sterkt virkemiddel
Geir Ludvigsen mener at ringing med kirkens klokker er et sterkt virkemiddel i forbindelse med aksjoner eller støtte til demonstrasjoner, men at det ikke er for sterkt.
– Jeg mener menighetene burde hatt avgjørelsesmyndighet i slike saker selv. De ville ha vist vett og forstand i vurderingen av slike virkemidler. Jeg tror uansett ikke det ville blitt noen inflasjon av slik kirkeklokke-ringing, sier Geir Ludvigsen fra Tromsø.