‘Sara var opptatt av at folk måtte bli kjent med Jesus’

Tirsdag begraves Sara Holmedahl Sandsmark (13). Hun og Tiril Alette Huser Bølge (11) omkom etter at hestevognen de satt i ble påkjørt bakfra av en bil langs fylkesveien på Bjørkelangen.

Foreldrene til Sara er for mange kjente navn i Kristen-Norge. Saras mor, Kjersti Holmedahl Sandsmark, er kateket og trosopplæringsansvarlig i Bjørkelangen kirke. Saras far, Jostein, er forfatter og forlagsredaktør i Lunde forlag. De er begge tidligere misjonærer i Ecuador, utsendt av Santalmisjonen (nå Normisjon).

LES MER: Soul Children mintes omkomne venninner

Utfordrer troen. Fordi det er ventet stort oppmøte i begravelsen, er selve minnestunden flyttet fra Bjørkelangen til Løken kirke, som har større plass. I stedet for blomster ønsker familien et bidrag til «Saras Minnefond», opplyser sokneprest Eiliv Andreas Larssen. Han skal lede begravelsen sammen med sykehusprest Eileen Paus.

– Sara var opptatt av at folk måtte bli kjent med Jesus. Derfor skal noe av pengene gå til kristen forkynnelse i Kenya, hvor hennes mormor og morfar har vært og fortsatt er misjonærer, forteller Larssen.

– Hvordan er det å formidle Guds omsorg når hendelser som dette skjer?

– Det er klart at dette utfordrer både hjerte og hjerne. Det emosjonelle er kanskje det aller tyngste. Det er grusomt at ei sånn praktfull jente nå er borte, hun var helt spesiell. Det utfordrer også troen vår, i hvert fall er det mange som vil spørre: Hvorfor kunne dette skje? Finnes det noen mening?

LES MER: – Himmelen har fått en ny engel

Vennlig og sosial. Etter seremonien i Løken kirke vil kisten bli ført om lag 12 kilometer til Bjørkelangen, hvor den vil bli satt ned. Den siste strekningen skal kisten fraktes med hest og vogn, nettopp fordi Sara var glad i hester, opplyser Larssen.

Soknepresten minnes henne som ei talentfull, vennlig og sosial jente. Hans første møte med henne husker han best:

– Jeg kom til Bjørkelangen som sokneprest i 2009. Min første søndag var tilfeldigvis Saras pappa, Jostein, frivillig kirketjener. Med seg hadde han ei lita jente, som jeg forstod var datteren hans. Hun ordnet med salmebøkene, satte blomster på alteret og var aktivt med i den gudstjenesten. Denne lille jente, på åtte-ni år, imponerte meg. Hun var så forstandig og trygg, og forholdet mellom far og datter var vakkert. Det slo meg allerede den gangen.