Roper varsku om aldrende prester

Presteskapet eldes fort – og aller mest i Agder og Telemark, Bjørgvin og Stavanger. I disse tre bispedømmene er én tredjedel av menighetsprestene nå over 60 år. Sett under ett har nesten 3 av 10 prester i Den norske kirke har levd i mer enn 60 år. Og 4 av 5 har for lengst feiret sin 50-årsdag.

– Alarmerende og skumle tall, mener generalsekretær Ole-Johs. Huuse i Presteforeningen.

Skifte. Det ferske etatsstatistikken som Kirkedepartementet har utarbeidet, viser at Den norske kirke de nærmeste årene står overfor et gedigent generasjonsskifte i presteskapet. Samtidig som presteskapet er blitt kraftig forgubbet, har nyrekrutteringen vært langt svakere enn i «gullalderen» – på 70-tallet, da kristent ungdomsarbeid blomstret og førte til rekordhøye antall teologistudenter.

– Det er denne generasjonen av prester, ofte preget av bakgrunn i Laget, Ten Sing og Jesus-bevegelsen, som nå nærmer seg pensjonsalder. De har vart lenge i prestetjeneste, og heldigvis er det mange som ikke går ut på dato ennå. Vi kommer til å trenge hver eneste en av dem i årene fremover, for det er ikke nok yngre folk til å gå inn i deres sted, sier Huuse.

Den ferske etatsstatistikken viser at det er aller flest eldre prester andelen av prester over 60 år er aller høyest i Agder og Telemark. Der har 34 prosent av prestene passert 60-årsdagen.

Kjempeutfordring. – Ja, vi vet at vi får en kjempeutfordring med å erstatte de mange prestene som nærmer seg pensjonsalder, sier bispedømmerådsleder Jan Olav Olsen.

– Hvorfor er andelen av eldre prester så høy i Agder og Telemark?

– Blant annet fordi de som er blitt tilsatt i vårt bispedømme, har ønsket å blir her.

Bispedømmerådslederen i sør peker på at både Kirkedepartementet og også bispedømmene på 90-tallet «la avgjørende vekt på ansiennitet ved presteansettelser».

– I mange tilfeller var ansiennitet eneste kriterium. Å tilsette var nærmest bare å telle år. Slik er det ikke lenger. Nå ser vi bredere på flere momenter når vi ansetter prester, sier Olsen.

Comeback. Ingen kan si nøyaktig hvor mange nye prester Den norske kirke trenger for å dekke opp for en avgang som kommer til å bli svært høy de nærmeste årene.

– Men antallet som nå tar teologistudiet og ender opp med presteordinasjon, er for lavt for å kunne erstatte de som slutter, sier Ole-Johs. Huuse i Presteforeningen.

Han mener å ha registrert en tendens til at prester står lenger i yrket enn de gjorde tidligere. Huuse har også et håp om at en del av de teologer som i dag ikke er i prestetjeneste, vil vende tilbake til presteyrket. Han håper kirken vil satse både på nyrekruttering og på en mer aktiv seniorpolitikk.

Departementets etatsstatistikk viser at Stavanger og Agder og Telemark som har høyest andel av eldre prester, samtidig har flest unge prester. Henholdsvis 12 og 14 prosent av prestene i disse to bispedømmene er nå under 40 år. Også Bjørgvin og Borg har mange yngre prester.

Færrest prester på snarlig vei inn i pensjonisttilværelsen er det i Tunsberg og Sør-Hålogaland.